Påfunn undervegs

You know, the change in the weather has made it...

2012-02-21T19:50:00.000Z

Vinterferie, tralala!

Og i dag har det te og med vore sol.

Me lige det.

Huset e fullt av lyd, og verden e full av vinter.

Men våren kikke fram litt sånn innimellom, og me lige det og!

Eg har tatt bilder. Men eg og pcen blir ikkje enige.

Ein minor disagreement som endte med at eg må illustrera denna vinterdagen med

et bilde fra ein snødag i 2009. Det e jo ei stund si, men det va snø og sol.

Og det va i Sauda. Så då får det duga!

I går va eg ute og kjørte på det som eg på godt og vakkert
Oddbjørgsk kalte for et hendelses drittføre.
Då va det ikkje sol. Og brøyting, det e for pyser!
Men kjøring på den ubrøyta veien, det e for alle dei andre som ikkje e pyser.
Pysene, nemlig, dei kjeme midt i veien. Og der holde di seg!
Det e akkurat så den fine gamle leken
"Jeg går rett på,samme hva jeg støter på".
Eg har lurt litt på om di virkelig e reddare for å legga seg
et minihakk nærmare høgre sia enn for å knalla speilet sitt i mitt.
Ikkje for det, eg har smelt inn speil før (på vei te oppkjøring, det va ein fest),
så eg har brei erfaring på området, men hallooooooooo, da.
Detta e min oppfordring te dei som ikkje e så gla i drittføre:
Viss du ikkje har te hensikt å i det heile tatt PRØVA å holda deg
på di egen sia av veien, da kan du holda deg heima.
Ring te dei du ska på kaffibesøk te, og sei at Oddbjørg har satt ned foten.
Hardt og ettertrykkelig.
Men ikkje på bremsen. Eg har faktisk bedre vet på denna glattå.

Måkke finne på å måke snø

2012-02-09T17:43:00.001Z

Det e løye med det, eg finne som regel nåke å le av.

Har vore sjukemeldt ei litå stund (nå jobbe eg 50%), og like det igrunn dårlig.

Det e ikkje heilt mi greia å gå heima når eg vett det går utøve elevar og kollegaer.

Men eg måtte le når eg kom ut og fant bilen sånn så det her.

Visste ikkje heilt kor eg sko begynna for å få vekk all snøen.

Men eg fant ei løysing. Ei kvinnfolkløysing.

Så viss du trenge nåke å le av, kan du jo mana fram et bilde inni håvet ditt av

når eg tok for meg detta snøberget med ein piasavakost.

Lånt for anledningen av husvertane mine.

Smart? Nja... Sunt for lakken? Neppe. Men det funka:)

Plutselig såg bilen så masse større ut!

Det va et stykke ner te taket, kan du sei..

Hey, hey, hey snowflake

2012-02-03T14:28:00.002Z

Eg e Saudabu. Eg e ein Drarvik. Eg stresse ikkje for litt snø.

Og når det snør bare sånn pysete bittelitt som det gjorde i går,

då blir eg nesten provosert. Så eg uttalte høgt og tydelig at enten fekk det

snø skikkelig, eller så fekk det bare la var.

Når eg våkna i dag, måtte eg te med snømåking i vinduskarmen.

Vise seg at det e ikkje bare elevar som (iallefall tidvis) hørre på meg;)

Snø langt oppette vinduet, gitt.

Det va 0 grader på rommet mitt, og i vinduskarmen låg
ein haug med snø i kvert hjørna.
Eg lo.

A lifetime's not too long to live as friends

2012-01-22T20:25:00.000Z

I dag e Emelie 24 år. For nøyaktig to år si reiste hu heim te Sverige,

og forlot meg Emelielaus i York. To år si siste klem med andre ord.

Men me sende kort og brev. Me sende ein melding nå og då.

Og me prate på Skype når me bare klare å ta oss samen.

Eg må ha meg ein tur te Sverige om ikkje så lenge :)

HAPPY BIRTHDAY, EM! I happen to love you.

Just for the record.

Det e løye med det, når man flytte te ein ny plass, får man nye venner.
Denna helgå har eg tilbragt med gode venner på holmen.
Et stykke ut på fredag kveld satt eg på med Elisabeth ner te kaien.
Hu sko ta båt, eg sko handla. Eg va fremdeles mett ette i meste laget komla,
trøtt og god og klar for sofaen. Så ringte mobilen te Elisabeth.
Av den delen av samtalen eg fekk med meg, skjønte eg at hentesjåføren i Stavanger
ikkje kunne komma likavel, Elisabeth legge på, snur seg og smile sitt breiaste,
mest innsmigrande smil. Det e da man vett at man ska få seg ein
sein kveldstur te Klepp... Så nå har eg vore der óg!
Ellers har eg fått herlig fiskemiddag av Øydis (Mor, eg har ete kokt torsk!)
og knallgod kjøttkakemiddag av Elisabeth og Hans Magne.
Viss du nå tenke at Oddbjørg har blitt mata heile helgå, så har du aldeles rett i det!

Og det gjorde godt for kropp og sjel!

Eg takke Gud stadig vekk for gode venner.
Både dei som e her, og dei som e langt unna.

Out of bounds

2012-01-15T17:21:00.000Z

Ka for ein regel får alle som e nye i ein svømmehall hørra?
Akkurat: Ikkje spring på kanten.

Når eg gjekk på skulen sjøl, va det ikkje alle regler eg skjønte vitsen med.
Men eg fulgte di, godt oppdratt som eg va.
Eg heiv aldri snøball (akkurat den såg eg jo poenget med, da),
eg hoppa aldri uti bassengetfør eg hadde fått beskjed om det,
eg lekte ikkje med fyrstikker (dønn livredd for brann,så eg va ikkje vanskelig å overtala
på den fronten) og eg sprang aldri på bassengkanten.

Ungar følge regler. Iallefall sånne ungar som eg.
Ikkje nødvendigvis fordi di forstår ka som kan bli konsekvensene av å
bryta di, men fordi det e ikkje lov.

Voksne bryte regler heile tiå. Me har mer vet, me e fullstendig klar øve
mulige konsekvenser, men me gir blanke.

Lat meg ta et eksempel: Det e siste året på videregående, eg e passert 18 år,
og e, i teorien, eit vakse forstandig meneskje. Me e i svømmehallen. Ein stor gjeng spele
vannpolo, eg går av ein elle aen grunn langs kanten.
Plutselig kjeme ballen susande opp på land.
Ei av jentene ette, kjapp som bare hu kan ver. Ropet lyde fra vatnet: "Oddbjørg, ta Anja!"
Oddbjørg tar Anja. Ingen fare. Hjelpsom som eg e, legge eg på sprang ette na.
Plutselig ligge eg vannrett i luftå, uten nåken klar idé om koss det gjekk te.
Beinå mine treffe Anja i ryggen,og me lande med et klask og et smell som eg
kjenne i bakhåvet ennå når eg tenke på det. Verden forsvinne. Langt vekke hørre eg
nåken som seie navnet mitt. Ein gang. To ganger. Tredje gangen e det kommt nåke
panisk øve tonefallet. Eg må slita auene opp.
Nærmast meg, fremdeles i vatnet, står Olaug.
Bak na, ein drøy del av klassekameratane mine. Med hakene dinglande nerimot navlen.
Eg blir plutselig inderlig bevisst på at eg ligge på kanten, alle ser på meg
og eg e iført badedrakt.
Ikkje ein ønskesituasjon.
Korleis kunne dette vore unngått? Ikkje spring på kanten.

Me e omgitt av regler. Me bryte di kver dag.
Ordensregler, klasseregler, fartsgrenser....

Holdt me alle fartsgrenser i dag?

Eg bare seie det: Ein dag kjeme konsekvensene og bite deg i baken.
Eg håpe for din skyld at du e påkledd når det skjer.

Detta bildet e tatt på 18-års dagen min.
Den dagen eg blei ein voksen og forstandig regelbrytar.

Kjekt å ha

2012-01-10T18:32:00.000Z

Eg har samla på masse rart i mitt liv. Hørrt om hunters and gatherers?

Der har du Drarviksgenene i et nøtteskall. Me jakte og me samle.

Jakte på hjort og aent som springe, på ting som e lagt på ein lur plass,

på elevar som ikkje e der di ska, på muligheter for søvn,

på gode øyeblikk. Samle tette boksar, brødsdmular, ting det muligens kan bli

bruk for ila det neste tiåret...og sauer,da. Sauasamling e ein hit.

Til og med når di ikkje samle sauer, hørre di bjeller øvealt.

Et lite tverrsnitt av alle samlingane eg har starta

(og ikkje nødvendigvis avslutta..)

Serviettar. Ein klassikar. Eg kunne sikkert utstyrt et par-tre bryllupsfestar.
Visk.
Pog (har du glømt ka det va, seie du? Synd for deg.)
Terningar.
Frimerker (ingen kan kalla seg samlar uten frimerkesamling!)
Brukte kontaktlinser. Vel og merka bare sånne eg hadde sett nåke spesielt gjennom. Nå bør her bemerkas at eg va ganske ung når eg begynte med linser. Men e nok ein viss fare for at eg dei linsene eg såg Westlife gjennom e teipa inn i ei dagbok ein elle aen plass. Fjortisfantasien kjenne ingen grenser.
Kinderfigurar
Glansbilder (ååååh, dei fine englane...!)
Hattar (den samlingå leve i beste velgående. Håveplagg e stas!)

Eg kunne fortsatt ei stund..
Men poenget med denna lille kavalkaden e altså at eg har starta nye.

To nye. Samlingar, altså.

Foreningen Betel/Fredheim har begynt å selga gammalt servise for å finansiera

det nya ungdomslokalet di lage te oppe på Betel i Sauda. Te blodpris, selvfølgelig,

vitsen e jo å tjena penger. Og ingen vil jo ha mer enn ein uansett. Bortsett fra meg, da.

Eg har nå fira sett med kopp, tefat og asjett (kan ikkje kalla det ein tallerk. På Betel

hette det asjett). Te den nette sum av 300 kvar. Og eg har lyst på fleir!

Di e jo så kule! Så viss folk i Sauda har lyst å støtta nytt ungdomslokale på

Betel, men syns koppen bare e husafydl, då melde eg meg herved frivillig te

å øveta heile stasen.

Nå kan eg drikka kakao i Betelkoppar i min egen heim:)

Dessa e ikkje fullt så dyre, men jammen ekslusive nok likavel.
Norsk design. Med hjort på, ka ellers?

Forresten skreiv eg ein post i fjor om halvårsvurderingar.
Men i tilfelle nåken lure i år og: Halvårsvurderingar e stress.

Fresh page, new pen..

2012-01-03T18:30:00.000Z

..where do I begin?

Der va 2012 godt igang, gitt.

Eg kjeme te bli sitert ei stund på det eg sa når eg hadde kledd meg og stod på

trappå te Øygard nåken minutt før tolv på nyttårsaftå:

"Okei. Eg e klar. 2012: Hit me."

Eg seie det som dette inn, ka mer e nytt?

2011 e øve, kan ikkje sei eg savne det så voldsomt ennå.

Men kanskje det kjeme. Det va jo nåken ganske markante høydare-øyeblikk

det året óg. I fjor på denna tiå lista eg opp glansminner fra 2010.

Og klarte selvfølgelig å unngå å nevna nåken ting som diverse venninner og søsken

meinte burde vore sjølskrevne. Te lags åt alle..

Så eg burde jo, tilseie all fornuft, la var å laga ei tilsvarande listå i år.

Men eg drive bare med fornuft når det passe for meg.

Eg har ikkje tenkt å laga lista. Men når eg sitte her på Judaberg med pcen i fanget

og hørre på vinden som slite i nabolaget mens regnet dundre mot rutå, med kalde føtter,

tunge auelokk og dystre utsikter mot gym og engelsk fordjupning,

da tenke eg med lengsel på ein aen plass. Ein heilt aen plass, der det va varmt,

eg va langt unna alt som hette skule og mulige timeplansendringar og vikartimar,

ingen kunne masa på meg, og eg kunne iallefall ikkje gjer nåke med det,

og det fantes kun sol, basseng og vennskap.

Eg tenke på det her.

Det va MANGE gylne stunder i 2011. I dag e minnet om varmen og friheten

det som stikke seg mest fram.

Sånn ellers va det jo bra med jul, da :) Ferien skulle bare vart litt lenger.

Teorien om 13. dag jul, den har eg sans for!

Et av spenningsmomentene i ferien:
Christmas Pudding fra Anna, bragt te landet av
me, myself and I.

Guds fred og god jol

2011-12-23T18:16:00.001Z

...med sumar og sol!

Eller med snø, regn og slaps. Alt ette som.

Nå e det kvelden før kvelden, og eg e, av ein elle aen mystisk grunn, i ruta.

Til og med rommet mitt e ferdigpynta. Nå kan julå bare komma.

Lure på ka eg har glømt.

Jammen kan det sjå ut som eg får tid te å setta meg ned og faktisk

tenna et lys og setta fokus på det julå faktisk handle om.

Som postludium på julegudstenesten sang dei herlige fjerdeklassingane mine:

Tenn et lite lys i mørket

Tenn et lite håp om fred

Hele verden får i gave

Barnet som blir sendt hit ned.

Di sang som englar, og eg va så stolt at eg holdt på å sprekka.

Sko trudd det va mine egne ungar..

Uansett: Ønske deg og dine ei STRÅLANDE jul og et velsigna 2012!

Ta deg et minutt elle to i full tystnad og tenk litt på det her:

Han som kom ner hit till jorden, lämna all sin härlighet

för at födas som en mennsko-son och ge liv i evighet.

Ja, han kom ner hit till jorden för att dö här på et kors

För att visa oss mennskor at Gud Fadern elskar oss.

Nu är det jul igen!

2011-12-20T19:29:00.000Z

I mårå får eg juleferie!!!!
Ikkje at eg e entusiastisk..
Nå har eg pakka nesten ferdig (det i seg sjøl e ein bragd, har du nåken gang
prøvd å pakka massemasse bagasje inn i ein liten bil som har bagasjerommet
fullt av sommardekk?), har svingt øve vertfall ett golv med moppen,
har tatt oppvasken, brenne vilt på adventslys så eg ska sleppa å
spara di te neste år, har gått laus på diverse forgjengelige ting i kjøleskapet...
Joda, nå blir det jul.
I mårå e det adventssamling og julegudstjeneste, felleslunsj med lærarane og ferja heim.
Jaja, te Hebnes og så kjøra heim, må du var så pirkete?
Eg ska HEIM. For første gang si høstferien, og for meg e det lenge.
Heim te jul, jul, strålande jul.

Gi deg sjøl ein liten marsipangris
viss du meine du ser kem nissen va i fjor:)

Familie, kos, lys, venner,galskap, og nok ein gang ska me få feira
detta ufatteliga: At Gud valgte å senda sønnen sin ner for vår skyld.

Og det ska bli SJYNT.

Alt går i stykker på en søndag

2011-12-12T18:33:00.000Z

Alt går i stykker på en søndag, eller lørdag, eller fredag etter fire.

Det er ingenting som ryker på en onsdag, midt i arbeidstida med servicemann på plass.

Nei, bilen din stopper først på søndag, eller lørdag, eller fredag etter fire.

Du får vente med å starte'n te mandag, og håpe at den stopper da.

-Øystein Sunde

Eg drog tidlig heim fra Bogafjell, for eg va ikkje i form og ville legga meg.

Det drypte vatn fra taket heile veien heim. Eg har hatt bilen på verksted to ganger

for å få fiksa ein lekkasje. Men di fant ingen lekkasje, så di konkluderte vel

igrunn med at eg tok feil. Bilhypokonder, det e meg!

Kom fram te Judaberg, og sukka litt når innkjørselen va full av bilar sånn at eg

måtte parkera oppe på svingen. Hadde jo ein del å bæra på..

Men parkerte, og bakserte alle posane ut i regnet,

smelte dørå igjen, og trykte på nøkkelen.

Null reaksjon. Eg trykte igjen. Ingen respons.

For dei som kjenne bilen min, og ikkje minst historien fra i fjor, e fortsettelsen logisk:

Eg heiv meg inn i bilen igjen og starta an før startsperrå gjekk på. Så satt eg der da,

med posane ute i regnet, bilen på tomgang og vissheten om at når eg stoppa an,

kom eg ikkje te å få an igang igjen. Du kan sei eg va litt...frustrerte.

Innerst inne i sjelå visste eg jo ka som måtte te, men eg va så slakke og gåen og ville

bare ikkje innsjå realiteten. Men eg ringte heim, ringte NAF og ringte Solbakkens,

og enden på viså blei jo selvfølgelig at eg kjørte tebake te Forus og satte bilen utforbi

verkstedet. Så kunne dei få ta seg av an når an ikkje ville igang igjen. Va jo ikkje folk

der akkurat, men putta nøkkelen i safen, og skreiv på lappen med navn og nummer

at eg sko ringa mandag morning.

Kjetil svoger va snill nok te komma og henta meg og kjøra meg på kaien.

Venta der ein time på båten, og så kom Elisabeth og henta meg på Judaberg.

Normalt e det jo ikkje problem å gå heim, men der og da va eg mer enn ferdig.

Nå ska du få fem poeng viss du gjette ka eg trur e grunnen te at sensoren som tar imot

signaler fra nøkkelen har takka for seg ette et år i tjeneste (fekk jo bytta an i fjor..):

Du vett den lekkasjen som ikkje va der? Nåke seie meg at den dingsbomsen likte

dårlig å få vatn (som ikkje kom fra lekkasje) inn i seg.

Så sånn e det tenkt.

Fant ikkje nåke bilde av bilen. Men her e det litt fancy smør!
I dessa krisetider kan det jo var ein slags trøst å veta at
engelskmennene iallefall kan laga pyntesmør, dei som har sånnt!

What it's like to be me

2011-11-30T16:41:00.001Z

Ska eg fortella deg ein ting som e passe kjekt når man ligge på sjukehus?

At folk kjeme på besøk!

Eg har ei søster i Sandnes, så eg tenkte jo egentlig at hu kom te å komma

å sjå om meg, og det gjorde hu. Med tannkost, skrivesaker og slikt som man trenge for

at livsfølelsen ska stiga litt. Kjempetakknemlig for det!

Og eg syns eg hadde gjort det godt når eg hadde fått besøk :)

Men så, vett du, der kom Egil tuslande nerøve gangen!

Og mens eg satt og prata med han og Liv Ingunn, kom fillen meg heile familien Haga!

Eg holdt på å gå i bakken. Fekk blomster og sudoku og masse klemmar. Salighet.

Følte meg rett og slett verdsatt! Blei rørt langt inn i sjelå.

Neste morning kom både Egil og Margunn, og Liv Ingunn og Live kom og passte på

at eg spurte om dei rette tingå og kjørte meg te båten når eg slapp ut.

Og når eg gjekk i land på Judaberg og dreiv og psyka meg opp te å tusla te hallen og

henta bilen min, der kom Sønøve. Hu kjørte meg opp, vettu!

Det e jo søren meg ganske masse mindre stress å var sjuk når familie og venner stille

opp på alle baugar og kanter! Humøret stige, praktiske ting blir ordna, sjølbildet blir

mer enn bare litt oppdytta...

Margunn og Egil, sånne folk som kjeme
på besøk te sjukelige venner :)
Og Egil kom med sudoku og rosa penn med sløyfa og
kattepus på! Den lo eg av..

Nydelige roser fra fam Haga,
skjønne venner på Finnøy.

Liv Ingunn ordna masse praktiske ting for meg,
blant aent skaffa hu meg mobilladar (amen for det!).
Og jammen fekk eg blomster og!

Eg har jammen ufattelig masse å var takknemlig for!

Eg bur i et fredelig land, eg har jobb, mat og heim. Eg får synga og kosa meg,

eg har muligheten te å legga meg strekk ut og gjer ingenting av og te...
Og så har eg familie, venner og kollegaer som tar seg av meg når eg går ner for telling.

Pluss ein heil armada som ber for meg. Eg e velsigna!

TAKK.

Didn't need the time for pain

2011-11-23T15:27:00.001Z

Nåken veker skjer det omtrent ingenting utenom normalen.

Sånne veker e det lenge si eg har hatt. Og forrige veka tok jo kakå aldeles.

Altså, for dei som ikkje har fått det med seg: Forrige mandag gjekk eg i dørken på jobb.

Hadde heldigvis kommt meg ut av klasserommet, men kan nok trygt sei at eg gjorde

grundig inntrykk både på ein del kollegaer og dei stakkars menneskene på legevakten.

Hadde så latterlig vondt at eg mista litt håvet. Og eg e ikkje vant te å mista håvet.

Eg blir rett og slett litt flau av å tenka på det. Jeesh...

Moving on!

Du vett dei som seie at di allltid har på seg fint undertøy i tilfelle di havne på sjukehus?

HØRR på di!

Eg skulle jo reisa vekk på torsdagen. Så eg valgte bevisst å ikkje bruka det

undertøyet eg sko ha med meg på tur. Bad decision. Bad bad decision.

Og viss du trur at det e bare på film man havne på gynekologisk

og legen e ein pen mann? Neinei. Ska det var pinlig, så ska det var inderlig langt inni evigheten pinlig.

Og når det da dukke opp ein mannlig medisinstudent som sikkert e et par år

yngre enn deg og tar hundre testar...da blir du ikkje overraska ein gang når han

flakke litt med blikket før han tilstår at han må te med rehehelativt pinlige undersøkelsar.

Å ligga på kirurgisk i Stavanger e ikkje tortur på nåke vis, sjukepleierane e trivelige,

og ein av legane va faktisk ganske festlig. Men det e jo ikkje nåke mål heller.

Å sova med veneflon e et bal, å ligga på rom med et par andre som ska testas for diverse

i løpet av nattå e heller ikkje heilt optimalt, og når di da smelle ein stram gummihanske øve nevnte veneflon så du ska få tatt ein dusj...ubehagelig.

Men det va nåken absolutte HØYDEPUNKT, og dei fortjene et innlegg for seg sjøl.

Ergo: To be continued....

Litt henging i gangen med det lovely trillestativet
med intravenøsposedingsen.
Veldig Grey's Anatomy.

Åja, forresten : Diagnose? Nyrestein. Anbefales ikkjepånåkenmåteidetheiletatt.

Let's fly away

2011-11-16T18:33:00.001Z

Det har skjedd ting. Det har rett og slett vore action.

Eg sendte melding te Silje fra sjukehuset og sa "Du kjenne meg. Drama, drama, drama."

Hu va forsåvidt enig.

It's a thrilling tale. I wish to do it justice. Det e meg og Dumbledore.

Tok du den, e du minst lika nerd som meg.

Har rett og slett ikkje tid, eg må stikka og gifta vekk dessa to:

Beki og Andy ska gifta seg:)

Men eg kjeme sterkt tebake. Og då ska her berettast!

I remember you

2011-11-09T18:50:00.001Z

Det e rart ka som kan trigga minner. Ei lukt, ein blomst, et uttrykk
du ikkje har hørrt på lenge. Nåken av dessa tingå vett eg om, som at eg vett at
viss eg smake på vaniljesukkeret når eg bake (og ja, det gjer eg!),
då kjeme minnene fra hundre glade dagar med Hege på kjøkkenbenken heima.
Kan ikkje steika vafler heller uten å tenka på Hege.
Når eg på mørke kveldar kave med å komma meg opp den skamglatte bakken
te huset heima, flire eg godt av tanken på meg sjøl som brukte body shop paraplyen
te å hala Ann Kristin opp på trygg grunn. Den nattå hadde me søren meg problemer
med å komma oss i hus. Men det som absolutt starte flest flashbacks for meg, e musikk.
Spesifikke sangar som for alltid e knytta te ein spesiell anledning, et tidspunkt elle
ein periode.

Lat oss ta nokre døme:

She will be loved, Maroon 5: Skuleåret 04/05. Jan Henrik og Petter.
The Living Years, Mike and the Mechanics: Et prøverom i Bergen, den dagen eg sko begynna på høgskulen.
Who will call him King of Kings, Sandi Patty: Første hausten på Finnøy.
Be yourself, Audioslave : Eksamen i drama på høgskulen.

Eg kunne tatt hundre eksempel. Men kor festlig e egentlig det å lesa om,
sånn på ein skala? Eg ville bare slå et slag for den geniale oppfinnelsen
som kalles hukommelse. Nåken ting hadde vore greit å glømma, for all del,
men jammen e eg glad for at kver gang eg hørre Sing me a song av Return
kan eg le høgt av tanken på sangvalget mitt når eg sko synga ein sang for å letta
på stemningå: Ingrid, Ann Kristin og eg vandra rundt i det digra huset te Øygards
for å skru av alle lys og va igrunn ganske skjelvne.
"Sing me a song, the last one in my life"... Kjempevalg, med tanke på at me
allerede hadde skremt oss sjøl passe grundig med skrekkfilmar og ville historier.

Verdens beste Hege, som lærte samtidig som meg
kor ufattelig vondt konditorfarge smake, og som
(akkurat som meg) neppe kjeme te å putta egg oppi
nysmelta smør igjen...

Good times!

You're in the army now

2011-11-02T15:53:00.000Z

Eg har måtta skaffa meg nytt våpen. Ett år som mitt beste forsvarsverk mot

edderkoppar, skrukketroll og andre creepy crawlies va omtrent så masse

den blå fluesmekkå mi kunne tåla. Ein dag i haust takka hu for seg.

Og eg måtte investera i ny. Denna gangen e hu grønn, og hu har

allerede fått kjørt seg i min daglige krig mot insektene. Eg har hatt nåken

edderkoppar inne denna hausten som bare.... eg kalte den første eg traff

"alle edderkoppars mor". Så traff eg fleire.

Vise seg at mesteparten av foreldre- og besteforeldregenerasjonen

hadde planlagt camping hos meg.

Eg blanda meg i planane.

Eg har sagt det før: Ute ska di få lov å var. Men kjeme di inn, då e det krig. Og eg vinne.

Gamlevåpenet i sine glansdagar.

....hardt arbeid (for hardt?) kan knekka
ryggen på dei fleste.

Nykommaren.

Snart blir det kaldt!
Mindre bugs når det e kaldt.
Like it. Love it.

Sitting on top of the world

2011-10-26T17:41:00.000+01:00

Hausten e her igjen, jammen! Og når det e haust, då kjenne eg at eg må te fjells.

Fekk meg nåken fine turar når eg va heima, den første te Slettedalen med mor.

Haustsol og klar, klar luft, boller og kakao, gode samtalar og fargesprakande myrer.

Et par dagar ettepå halte Marte meg opp på Hellandsnuten. Der har eg aldri vore før,

og eg har vel gått toppturar på bedre dagsform, men opp kom eg! Og der oppe va

det fritt, kaldt og herlig! Marte va tålmodigheten sjøl, og me fekk prata masse,

oppdatert kverandre om liv og leven og ledd te me (iallefall eg) kjente det godt i magen.

Og så fekk me nyta utsikten, og den va ikkje te kimsa av!

Eg like Hellandsnuten, eg :) Og når me kom ner igjen vanka det først kakao og så heimelaga pizza.

Hurra for haustlivet!

Klar haustdag i Slettedalen.

Jammen e det passe fint i detta landet vårt.
Og aller finast e det igrunn i Ryfylke.

Marte e godt fornøyd med å ha fått undertegna
opp på Hellandsnuten (og i le bak varden..)

Eg hadde selvfølgelig glømt hua (urutinert, Drarvik!)
Men eg fekk låna, og så fekk Marte låna mine pulsvarmarar.
Grei deal!

Ska innrømma at eg va mest opptatt av utsikten ner mot Hylsstråndå.

Men jammen va det ganske fint utøve og!

Me skreiv oss i bokå, så nå e det dokumentert, blått på kvitt:
Oddbjørg har vore på Hellandsnuten.

We're going where the sun shines brightly

2011-10-18T18:41:00.000+01:00

Eg drog te Spania, eg! Første del av ferien tilbragte eg med sol, sommar og Tone Iren.
Det va ufattelig herlig! Et bilde seie som kjent mer enn tusen ord, så har ikkje tenkt å skriva så masse, heller visa litt av ka me tok oss te. Men nå ska det jo var sagt at det gjekk møkje i det sama:
Slakking i solå. Eg trengte det både for kropp og sjel, og det e bare ein ting å sei: Sol og basseng, det e salighetsting! Og eg blei faktisk, tru det eller ei, bare litt solbrent! Med unntak av et lite område på ryggen som gav meg det nya navnet Røde Halvmåne...

Tone Iren og verdens lengste putetrekk.
Latterkrampemateriale!

I Spania e det ikkje lavkarbo som e tingen.
Frokostblanding med sjokoladeflak!

Sjokoladen gir deg sånn kropp, nemlig!
Lavkarbo...pfff.

Sånn såg huset ut.

Søndagstur på marked.
Og gjett om jentå kan pruta!

Sjømannskjørkjå i Torrevieja.
Og Tone Iren, da.

Tone Iren sine mesterverk: Plakatane!

Utsikten fra rommet mitt.
Detta stod eg opp te!

Her (og stort sett bare her) tilbragte eg tirsdagen.
Tone Iren va på jobb, eg nøyt livet :)

Nordmann, sol og Middelhavet.
Ein tur inn i Torrevieja og markedsvandring
langs strandpromenaden? Heilt greit.
Sånn ok pluss, liksom.

Ispause i solå må alltid te!

Ein kver butikk med si egen ku e vel verdt et besøk.

Før eg drog heim va eg ute og tok avskjed med bassenget.
Fremdeles kvite, men dog oppvarma, norske bein.

The sun always shines on TV

2011-10-10T09:35:00.003+01:00

Et hurrarop fra Spania: Her e det godt å var!! Nydelig hus i nydelig område (jentå har ordna seg godt...), sol, varme, basseng og det aller besta: Tone Iren! Det e ein fest:)

Men det eg egentlig vil her eg sitte, e å reklamera litt.
På fredag den 14. (altså nå på fredag), syns eg alle ska skru på nrksuper klokkå
ti øve seks. Då begynne nemlig Vaffelhjarte! Nrk har lagt tvserie av Maria Parr
si ufattelig herlige debutbok. Ennå ei av mine bekjente som gjer det skarpt;)

Bokå e knallbra, og eg GLEDE meg te sjå na på tv!

Musikk av Odd Nordstoga kan me alltid lika, her e musikkvideoen som kan frista
deg te skru på tven på fredag, viss eg ikkje klarte det med entusiasmen min:

http://nrksuper.no/super/vaffelhjarte/musikkvideo/

Only a fool

2011-10-04T19:57:00.000+01:00

Denna va det ei av facebook- vennene mine som la ut i dag.
Eg stjal an, for eg følte meg truffen.
I dag e eg ein av dei som motbevise at folk ikkje kan bli dummare.

I flere dagar har eg blitt mint om at eg ska sjekka flytidene på Spaniaturen, for å finna ut om eg kan ta flybussen, eller om eg faktisk må kjøra. Og eg har tenkt at "jada, jada, eg SKA sjekka, men eg har jo billettar, og alt e på stell. Ikkje stress." Så i dag, endelig, sjekka eg. Ser ut for at eg må kjøra. Men så sveipa blikket nerøve det som står med litå skrift,og traff den delen om gyldig identifikasjon.
Du vett det øyeblikket der du bare slutte å pusta, alle muskler stivne
og alarmklokkene i håve hyle i protest.
Jepp. Der har eg vore i dag.

Eg ska te Spania. På lørdag. Og passet mitt, som eg trenge for å faktisk komma meg te Spania, det har eg i Sauda. For det syns eg va lurt, nemlig. Eg blir så SINNA!

Nå har eg heldigvis ei mor som kan ordna alt, så eg ska få passet mitt i mårå.
Men det burde ikkje vore nødvendig! Argh. Lærar-alzheimers eller ikkje, detta blir for dumt.
FRES!

Sånn. Nå har eg fått ut litt frustrasjon, og kan kanskje få gjort litt mer fornuftige ting.
Det hjelpe lite å hissa seg opp, nemlig... Hmf.

I've been a wild rover

2011-10-02T20:27:00.001+01:00

Hurramegrundt, så vekene går!! Om seks dagar reise eg te Spania. Herlighet.

Det e jo snart jul!

Det har vore ei ganske travel veka igrunn, med foreldremøte

og masse leking med Elisabeth. Me gjekk tur på onsdag, det va igrunn der det begynte

(korøvelse på mandag kan me jo óg rekna med, når eg tenke meg om).

Ein aldeles vill tur med gjørma te opponna armane, femkløverplukking

og klatring på vaklevorne murar med piggtrågjerder på.

For kem gidde nå egentlig å gå den oppmerka turløypå?

Slikt e for pyser, sa Oddbjørg og Elisabeth. Det me dreiv me va iallefall ikkje for pyser, det e nå heilt sikkert. Usikker på kor Finnøybuen lærte å laga murar, men di burde tatt det kurset opp igjen. Eg har skjelden vore innom så mange vinglete steinar på ein kveld. Og når då Elisabeth sette seg fast i piggtråden eg står der og vingle og holde i, seie det seg sjøl at eg ler så eg holde på å komma vekk. Og heile veien gaulte me på "and it's no, nay, never. No, nay, never, no more!" Turen endte med at me klatra inn i ein hage. Det va onsdag. Torsdag va det foreldremøte, fredag åt familien te Elisabeth med diverse gjester reker (eg åt loff, ka mer e nytt?), og lørdag va eg Elisabeth sin personlige slave.

Hagearbeidar og pizzabud, det e meg!

I dag har me vore på ein aldeles fenomenal tur te Sauda og sunge med koret. STAS!

Mor og gjengen hadde stelt te et kjempeopplegg, og me bare koste oss :)

Så det har igrunn vore ei Elisabeth og Oddbjørg- veka. Det e sånnt me syns e heilt greit!

Eg fant et bilde av Elisabeth på facebook.

Mer pynta enn eg nåkengang har sett na,

men det E rett dama!

And it's no, nay, never! No, nay, never, no mooooooooooore!

I wonder how, I wonder why

2011-09-25T18:58:00.000+01:00

Eg lure på mange ting.

Eg lure på koss ein høgståande person i Pakistan kan senda ein lastebil med mat te ein godseiar som sikkert har det an trenge, rett forbi ein landsby der folk kave for å overleva.
Eg lure på koss han muslimen eg nettopp såg på tv kan sei og meina at sjøl om man e født i et område, trenge man ikkje følga reglene der. "Sjøl om du e født i ein stall, trenge du ikkje oppføra deg som ein hest"...
Eg lure på koss i all verden tyrefekting blei ein sport.
Eg lure på koffor det e så fint vær nere hos Tone Iren, mens eg snart regne vekk.
Eg lure på koss i all verden, i et så rikt land som Norge, me ikkje får TE det her med eldreomsorg (og ikkje kom her og skyld på sjukepleierane, for då kan det var eg blir alvorlig grinete...).

Eg lure på koffor det ikkje e mer diskusjon rundt shariah

"domstolane" i Storbritannia.

Eg lure på om du skjønne at eg nettopp har sett nyheter?

Poetry in motion

2011-09-13T18:12:00.001+01:00

Eg har ufattelig mange flotte venner. Og ikkje minst e mange av di utrulig flinke!

Di synge, di spele, di overleve triatlon, di oppdrar ungar,

di stikke sprøyter i folk....det vil ingen ende ta.

Og nå i dessa dagar e det altså ei av mine vennninner som gir ut diktsamling.

Te nå har hu bare delt diktå sine på anonym blogg (okei, nesten anonym..),

men nå blir det altså bok av det.

Hu like ikkje så godt å reklamera for seg sjøl, men det koste ikkje meg

mange kalorier å gjer det!

Så her kjeme altså ein reklamesnutt, ein anbefaling, ein inderlig velmeint ordre:

Gå inn på http://www.diktfordagen.com og kos deg med herlig, levande kverdagspoesi!

Og viss du like det du lese....bestill deg ei bok, vel! :)

I og med at snellå foreløpig e sånn nåkenlunde anonym kan eg ikkje akkurat

legga ut bilde av na.

Så eg slår te med et glimt fra kulturstien på Bru.

Ikkje gått kulturstien ennå, seie du? Ta deg samen menneske, og kom deg ut!

Landingsplass for englar.

Lause ting

2011-09-11T17:46:00.000+01:00

Eg har stemt! Eg har meka meg ner på rådhuset her på Judaberg og sagt mi meining om kem som ska styra både her og der. Har brukt ein del tankeenergi på forhånd for å var sikker på kem eg egentlig vil ha inn i diverse styrer og råd. Viktig å var sikker på at eg har rett te å syta og klaga viss nåken andre enn dei eg stemte på får makt og myndighet, og dei ikkje gjer sånn så eg syns di sko gjort. Kan ikkje klaga viss eg ikkje har gjort ein innsats for å forandra! Men det e løye med det...sjansen for at eg kjeme te å merka ein enorm forskjell i dagliglivet mitt ette å ha fått ny ordførar elle soknerådsformann e vel ikkje enormt stor. Men e jo lov å håpa på nåken endringar, vertfall ;)

Rognå på kjørkeveggen vokse lika godt sama

kem så sitte i soknerådet. Tenk det...

Sånn ellers går ei laaang veka mot slutten. Det har vore masse å forholda seg te denna vekå, mange tankar og meiningar, mange lange samtalar, mange seine nattetimar. Eg har alltid behov for å finna musikken som passe te sinnsstemningå mi, men denna vekå fant eg ikkje rette sangen før eg snakka med ei venninna ein kveld. Hu siterte ein Odd Nordstoga sang som eg ikkje har hørrt på på lenge.

Alt for mange lause ting

alt for myrke krokar

alt for mykje skummelt rot

alt for store flokar

alt for store rom

alt for mange ord

alt for mange gode råd

gjev alt for mykje tenkje på.

Den satt.

Nå e det på an igjen. Ny veka, nye muligheter, tjohei!

Hurra for deg

2011-09-03T14:59:00.000+01:00

Og vekene går... E visst et tegn på at man begynne å bli gammal når

man syns tiå går fort.Oh, well. Det går vel den veien med oss alle.

Tiå fyke vertfall her om dagen. Denna vekå har eg undervist i mat og helse for første gang. Det kjeme te bli et underholdande år:)

Et kjøkken kreve nåke ganske aent av elevane enn et vanlig klasserom.

Av meg og, for den saks skyld.

Eg lærte masse!

På onsdag blei Live ett år. Hu e iallefall ikkje gammal ennå. Eg kjørte rett fra jobb for å feira skjønningen. Alltid koselig med familie og barneselskap!

Ettåringen :)

Forget me not.

2011-08-25T21:21:00.006+01:00

Eg har ete så latterlig masse kakekrem. Kvalm? Eh. Ja.

Men det BLIR kaka på jobb i mårå. Forutsatt at eg huske å ta na med.

I går gjekk eg på jobb med ein øyredobb, og i dag fant eg ut at eg ikkje hadde blogga i går likavel.

Eg e fersk kontaktlærar, og absolutt alle tankar e fokusert på å gjer ein skikkelig jobb.

Eg nekte å glømma nåke i den forbindelse.

Med det lekre resultat at det ramle litt ting neri sprekkene sånn ellers i livet. Har eg vore og handla to ganger i dag? Ja. Hadde eg vore heima og lagt lista før den første turen? Ja.

Slutta eg å skriva ei lang stund nå, fordi eg kom på nåke jobbrelatert? Ja.

Balanse. Det e målet. Men eg har ein vei å gå.

Eg e tebake på tomatholmen,

men eg har glømt å kjøpa tomater.

Paint me a blue sky

2011-08-14T15:22:00.003+01:00

I mårå e det jobb. Og som vanlig ette sommarferien sitte eg igjen med et einaste spørsmål: Kor fillen blei ferien AV? Det e sprøtt kor fort tiå går, eg kjeme te var pensjonist før eg får snudd meg.

Men sjøl om sommaren va altfor kort, og igrunn mangla dei heilt strålande soldagane, kan me jo var enige om at det va ein gilde tur!

Nåken øyeblikk fra sommaren 2011:

Kodakøyeblikk i heiå

Nåke kjølig dukkert på Breiborg

Tiårig båtglede

Ein fossedusj

Bakeopplæring

Engelskmann med utsikt

Båttur på Hylsfjorden

Badetøy e for pyser!

Happyclappy gruppebilde

Klatre- og vassebehov på Buer.

Fornøyd med ferien?

Tja, lat oss oppsummera: Familie, gode venner, nye sider i sitatbokå, kodakøyeblikk, hysteriske latteranfall....trenge me egentlig mer?

For all del, hadde ikkje sagt nei takk te ei veka te....;)

Menmen. Skulestart.

Bring it.

No more working for a week or two

2011-07-10T14:32:00.005+01:00

Ferie e igrunn ein god ting! Eg kan venna meg te denna frigreiå.

Kunne ha lista opp i lange banar ka eg og me har fylt dagane med, men kor kjekt e det egentlig å lesa om? Referater e ganske gørr.

Så eg slår heller te me et par bilder og litt generelle opplysningar:

Det ligge et par flip floppar på bånn (elle, I bånn e vel bedre uttrykt) av ei litå tjødn på toppen av Steinslandsnuten. Di blir vel funne om 200 år av nåken overivrige arkeologar som kjeme te lura veldig på koffor folk gjekk på fjellet i sånnt fottøy.
Når man går ner te Steinsland fra nevnte nut, e det lurt å følga godt med på kor stien går, ellers står du plutselig i ei ur omringa av stikkande buskar og lure på koss du ska komma deg derifra med mest mulig verdighet i behold.
Det GÅR an å kjøra sekshjuling ner den nye veien fra verdens finaste plass, men viss du ska sitta bakpå e det lurt å ha nåke mjukt å sitta på. Det hjelpe å synga Du er du og du duger ner dei verste kleivene.
Viss du ska gå øve bogen, e det lurt å droppa å ha med meg. Men eg KAN fremdeles treffa tønnå i Tverrdalen med ein velplassert stein. Bare gi meg ein del forsøk.
Og: Har du med deg veska med paraply i på grilltur i Kastfoss, risikere du at eg mobbe deg for det i mange år framøve.

Ferie e BRA!

Summer holiday

2011-06-25T13:54:00.003+01:00

Ooog DER va jammen ferien igang! Før eg fekk fri rakk eg å bli 24 og to te, eta kaka både for meg sjøl og for Silje og bruka ein dag på å leka med 1.-3. klasse i Kvitevik. Jammen fekk eg ein sommarklem og to òg. Finfin avslutning på skuleåret:)

Nå e eg heima på haugen. Foran meg ligge øve sju veker med herlig, uforfalska FRI.

Eg har fått ein del pes for at eg ikkje har planar for sommaren. Eg har ikkje planlagt ein einaste ferietur. Koss går det an å ikkje ha planar i ferien? Men eg tillate meg å var uenig. Eg har masse planar, nemlig:

Eg ska få besøk, eg ska leka med tantebarn (alle sammen, faktisk!), eg ska gå på tur og kosa meg i fjellet, eg ska ligga langflat og sova midt på dagen, eg ska kosa meg med venner og familie, eg ska plukka blomster og ta bilder, eg ska synga, eg ska flyta på ryggen i ei sommarvarm tjødn og kjenna kor GODT det e å var te.

Og så ska eg eta is.

Komma her og sei at eg ikkje har planar...

Ein førsteklassing har heve av seg skonå i yr sommarglede.

Det ska eg og: Eg ska gå barføtt.

Celebrate good times

2011-06-13T19:41:00.004+01:00

Nå har eg feira og feira og feira i fira dagar te ende. Travlaste pinsehelgå ever, men heiane kor kjekt det va! Eg har KOST meg fra ende te aen. Fredag og lørdag feirte eg (og ein del andre) Egil og Margunn. Heidundrande bra bryllup og massemasse kjekke folk. Følte meg rett og slett priviligert som fekk var inkludert i ein sånn kremgjeng.

På søndag kjørte eg te Stord og feirte dåpen te Erle Victoria. Må jo bli bra med så masse Drarviks på ein plass:) I dag har eg vore på Bogafjell og feira at Kristin e 6 år. Stas det og!

I det heile tatt har eg kjørt masse, ete masse god mat, hunge med masse gode folk og smilt og ledd og kost meg så det varme langt inn i hjerterøttene.

Venner og familie, altså! Salighetsting.

Her har Knut og Egil ordna med

sløyfa på bilen. Eg va fotograf og leande

tilskuar (ikkje akkurat som om eg hadde nåken

skills å bidra med...). Alle va nøgde med resultatet:)

I just can't wait 'til you write me

2011-05-28T15:06:00.001+01:00

Når eg kom tebake te Finnøy søndag kveld, låg det post og venta på meg.

Ikkje mindre enn TO kort fra England! Du kan sei eg blei ein smule entusiastisk.

Eg både lo høgt og grein ein smule når eg leste di.

Et av di va fra Mark, det andra va et heimemekka 17. mai- kort fra Anna, Kate og Katie.

Di satt ein kveld på rommet te Anna og mimra tebake te når di lagte fest for meg i fjor, og syns det va trist me ikkje kunne feira i lag i år. Så då lagte di kort:) Og for et kort! Et digert flagg på forsiå, og...ja bildet vise jo ka som va inni.

HØYDARE!

Eg blir alltid glad for post, men dessa to kortå gjorde virkelig kvelden BRA!

Innsiå av 17. mai- kortet. Med ein hilsen fra

kver av jentene, ei papirkrona og ikkje minst

"Eric the Elk."

Glede og fryd!

Viss det e nåken som ikkje huske fjorårets feiring av 17. mai, kan den lesast om her.

Eg feira jo fresten 17. her på holmen i år, når eg tenke meg om. Kanskje eg fortelle litt om det ein dag eg får det for meg.

No skin de sol

2011-05-23T17:17:00.005+01:00

Det er ongdom og det er drømmer,

det er lengsel i alle gjømmer,

sjå det gjynger, sjå det gjynger i en fin menuett.

Det er sammar i vente,

det er lykke å hente.

Det er livet som forærer deg en blomebukett.

Vidar Sandbeck.

Tok meg ein tur heim eg. Heim i våren. Det e vår i heile Norge, men det e igrunn aller mest vår i Drarvik. Mor og eg tok turen ut te liljekonvall, lam og nyvåkna skog.

Hurra og atter hurra for VÅR!

Blomsterpiken.

Detta e da årets mest fotograferte lam.

Det burde hatt et navn, kjenne eg.

Forslag, anyone?

Gjennom regnbuens glans ser jeg himmel og hav

smelte sammen i solopppgang.

Og mens tankene flyr våkner sanser til liv,

og jorden nynner sin egen sang.

Jeg vil danse mot vår, kjenne hud møte hud.

Være ung i et nyfødt år.

Kjenne liv i min kropp fra en sol som står opp,

være ung, jeg vil danse mot vår.

I en blomstrende eng vil jeg vandre av sted

og la sansene finne vei.

Jeg har vårkjolen på, vinden stryker meg nå,

jeg byr deg en vals, kom og dans med meg.

Jeg vil danse mot vår, kjenne hud møte hud.

Være ung i et nyfødt år.

Kjenne liv i min kropp fra en sol som står opp,

være ung, jeg vil danse mot vår.

Britt Viberg/ Rolf Løvland

Everybody's got a story

2011-05-12T13:26:00.000+01:00

Det e igrunn kjedelig å var sjuk.

Nå har eg sove, sett ein haug med Glee episodar, tvunge i meg mat, lest, hørrt på musikk, sjekka facebook ca 70 ganger.....og arbeidsdagen e ikkje slutt ein gang.

Det e KJEDELIG å var sjuk.

I mårå ska eg på jobb.

Denna nydeliga roså fekk eg av ein del av kollegaene mine for et par veker si,

når verden va litt teit. Det e sånnt man blir aldeles urimelig gla for:)

Fant et forlatt malingsspann på strandå. Nåken ganger ser eg på alle dei tingå som flyte opp langs strendene og forestille meg kor di kom fra. Kem gjekk i butikken og kjøpte maling? Ka farge va det, og ka blei an brukt te? Kor lenge og langt fløyt spannet i fjorden? Viss bølgene tar det igjen, kor havne det da? Eg tenke for masse, eg vett det. Men det e kjekt å fantasera litt av og te:)

Eg og ei venninna sendte flaskepost fra Drarvik ein gang. Den endte opp i Marvik, me fekk kort fra dei som fant an. Løye med det, alle ting har sin historie.

Det var latter, det var sang.

2011-05-02T18:18:00.003+01:00

Eg e så tilhengar av besøk! Påskehelgå hadde eg Tone Iren her, og det va virkelig et knalltiltak!

Me hadde selvfølgelig ein sesong av One Tree Hill å komma gjønå, men det klarte me med glans.

I tillegg fekk me tid te masse skravling, gudstjeneste (med rungande "Sjå på Han"), grillings, middagsbesøk på Vignes, tur i våren....

Hurra for venninnebesøk!

Me fant et tau i et tre...

...og me svidde pølser, tralala!

Han stod opp før dagen demret.

2011-04-25T15:18:00.005+01:00

Påskeferie med fam Drarvik, ka vil det sei?

Jo, det involvere turar og snop, speling og skravling, snøballar og hestehov, kvitveis og eggkoking i fjærå. Blant aent.
Ett lite utvalg av bilder fra ferien i Sauda:

I år måtte me te med to omgangar eggekoking. To fargar, nemlig. Første omgang va rosa.

Nåke entusiastiske småjenter.

Julie og eg kose oss med skillingsboller.

Kristin plukke kvitveis i skogen i Drarvik.

Ein av mine favorittvårting: Kvitveis.

Det e full fart og masse som skjer, men jammen fekk eg litt tid te å reflektera øve koffor me egentlig har ferie og:

Han stod opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt.

Han stod opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt.

Fylt av mismot var de alle til han delte vin og brød.

Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død.

Those crazy years, that was the time..

2011-04-10T13:15:00.006+01:00

Eg har hatt besøk! Ei heil helg der eg har hatt nåken å prata med, nåken å laga mat og eta ilag med, nåken å le ilag med, nåken å konkurrera mot, nåken som ligge på golvet og synge seg gjennom sangbokå og ikkje minst nåken som kjeme inn på badet når eg står og pusse tennene:) Fryd! Ann Kristin og eg har igrunn ikkje gjort så enormt masse fornuftig og produktivt. Listå eg nettopp ramsa opp dekke store deler av aktivitetene denna helgå. Men du milde kor skjønt det e å bare slappa heilt av med gode venner og ikkje gjer et bøss! Eg lige det.

"Når eg putte ting i ovnen, like eg å sitta og se litt på di."

Og når eg kjeme te det punktet i neste veka der eg bare har lyst å gå og grava meg ner, da ska eg tenka "kolerabjørn". Og så ska eg le litt for meg sjøl.

She dressed just like a painter

2011-03-30T19:26:00.003+01:00

"Du Oddbjørg, koffor har du rød jakke?"

Eg ska innrømma at eg skjønte ikkje heilt spørsmålet. Så eg stilte et motstpørsmål : "Koffor har du kvit hua?" Då flirte han litt, men presiserte ka han meinte. " Folk har liksom svarte jakkar."

AHA. At eg ikkje har fatta detta sjøl! Folk har svarte jakkar! Går ikkje an å vasa rundt i rødt når alle andre går i svart, må veta.

Eg har bomma heilt og aldeles på fargen.

Ka eg svarte? "Eg like å skilla meg ut eg, vett du."

'Cause there's nothing like seeing each other again

2011-03-21T17:17:00.003Z

Null poeng te den som gjette kor eg drog i vinterferien!
Det seie seg nemlig sjøl for einkver med bittelitt Oddbjørginnsikt.
I York va det sol, krokus, påskeliljer, smørblomster, vind og vår. Og så va det masse venner og kjentfolk øvealt, og jammen tok di seg tid te å henga med meg. Blir det bedre? Kanskje. Viss det hadde vart lenger. Og så mangla det jo nåken folk. Men du milde kor godt eg hadde det!
Leve ei stund på dei dagane der:)

Mark brukte lunsjpausen sin på meg, det kan me lika!
Iste med underholdningsverdi: Det va hardt
arbeid å skilla is fra bær!

Det obligatoriska bildet av Minster.

Sam demonstrere den fancy gipsen sin:

Du kan ta an av! Sånnt kan man ha det løye med.

Lova at va' snäll mot Ann Kristin

2011-03-15T19:18:00.003Z

Okei da...;)

...siden du spurte så fint.

Good morning sunshine!

2011-03-03T15:33:00.003Z

Det e ikkje sommar, det e ikkje søndag, men det E sol!
Og i mårå (lat meg gjenta, i MÅRÅ) e det vinterferie!
Det e bare ein einaste dag igjen på jobb før eg ska dra heim og te York på FERIE!
Ikkje at eg e entusiastisk.

Det e SOL på Finnøy, fuglane kvitre, det e snøklokker i hagen og eg ska var budeia på karneval i mårå.

Hurra!

Every day would be the first day of spring

2011-02-19T09:05:00.004Z

Forrige søndag, den 13. februar, fant eg snøklokker i hagen. Eg blei så GLA!

Nå i vekå kom det snø igjen, men snøklokker lar seg ikkje stoppa av sånne småting. Me like:)

Det blir vår i år og, folkens!

Colors of the wind

2011-02-15T19:00:00.005Z

Det blåse. Nåke så aldeles. Eg e egentlig gla i vind. Eg like å gå ute når det blåse. Men denna vinden e i kaldaste laget. Den typen som trenge gjennom fira lag med kler og true med å skrella huden av deg. Det e så det e ein fryd å gå vakt. Og klesstativet utenfor ståvevinduet mitt snurre rundt, rundt, rundt så det e te å bli svimmel av. Alt knirke og røre på seg, vrikke og danse. I sånn vind fekk eg visa fram Finnøy (jaja, byggefeltet på Judaberg, vertfall) te Solbakkens på søndag.

Så mange gjester på ein gang har eg ikkje hatt her på berget før. Det gjekk fint det, me trødde inn og fekk lukka dørå;) "Men det va litt lite her", sa Kristin. Samma det. Me fekk både ete morsdagskaka, skravla, gått tur te nærmaste brukbare lekeplass og ete middag. Trenge ikkje mer plass for å få te det:)

Solbakkens på Judaberg.

Søstre ute i den store blesten.

Hurra for familiebesøk! :)

Honey, I'm home

2011-02-05T14:06:00.005Z

Clioen reiste med Viking te Forus. Eg reiste med Kolumbus te Sauda.

Vettkje koss véret e på Forus, men i Sauda e det snø og slaps te opponna armhålene.

Det e finfint å var heima, og eg syns i grunn det e kjekt med snø. Det blir litt lenge for meg med regn og bare marker i månavis. Åttendeklassingane trudde eg va heilsprø når di såg kor entusiastisk eg blei ein dag det snødde litt. Kan ikkje for det. Eg elske når det snør:)

Men jammen blir det deilig med vår og. Snøklokker. Hestehov. Sol. Sommardekk.

Og ette våren kjeme sommaren. Med ferie.

Lykke.

Et lide bilede frå ein dag det va sommar. Eg hadde kamera og ein bil som gjekk.

Fantastisk vidunderlige Toyotabil.

On a day like today

2011-01-25T17:30:00.003Z

Nåken dagar hadde det vore lurare å bare la var å stå opp. I dag tidlig heiv eg nesten et halvt brød fordi det øve nattå hadde bestemt seg for å slutta å var et brød og heller starta karriere som biologisk forsøksprosjekt. Med det enkla resultat at dagens nista blei av ein heller redusert type. Eg måtte skrapa bilen både utvendig og innvendig. Ungane hadde fri i går, så då fekk di ikkje tatt ut mandagsoppførselen. Di tok det igjen i dag.
I det heile tatt: Fres.
Men det VA sol i dag. Og det redda heile dagen. Ellers kan det var eg hadde gått av hengslene..

Det va sol på søndag og. Ei stund iallefall. Då hadde eg ein halvtime der eg surra rundt og tok bilder. Nåken normale landskapsbilder. Nåken mindre normale tankebilder.
Ka du tenke når du ser det bildet her, vett eg ikkje. Mulig du bare lure på ka vitsen med å ta det va. Kjenne at eg ikkje bryr meg. Muligheten te å vasa rundt og ta rare bilder av og te e nåke av det som får meg gjennom dagar som i dag.
Takk, Gud, for oppholdsvær!

A comfort that helps me sleep tonight

2011-01-18T20:36:00.006Z

Vett du ka som e stress? Halvårsvurderingar.
Eg skjønne så godt at det e supert for foreldre å få di. Eg e heilt med på at det e bra for elevane å få veta kor di står, og ka di må gjer for å komma seg videre. Men vett du ka som e stress? Halvårsvurderingar.

Vett du ka som e kjekt? Eg har kjøpt billettar te England i vinterferien! Fryd!
Glede meg veldig te å treffa alle vennene mine, drikka kakao på Starbucks og rett og slett bare surra rundt i gatene i York.

Nåke aent som e kjekt: På det bittelilla bildet i midten der,e Emelie. Me skravla på skype i kveld. Det var stas, det!

Vett du ka som e fine greier? Å var ferdige med halvårsvurderingar.I natt ska eg sova skikkelig godt, har eg tenkt.

It's my life

2011-01-09T17:57:00.005Z

To ting om meg: Eg elske musikk, og eg hive sjelden nåke.

Eg fant igjen et ark eg noterte på for nåken år si når eg tok ein av dei mange mer og mindre dumme testane man kan ta på nett. Denna fekk eg på mail av ei venninna, og an gjekk ut på at eg sko setta pcen te å spela musikken min i tilfeldig rekkefølge, og så skriva ner dei 16 første sangane som kom. Dei sangane sko då var soundtracket te livet mitt.

Her e resultatet:

Opening credits: Lov Jesu navn og herredom - Sigvart Dagsland

Waking up: Sur som rognebær - Hellbillies

First day in school: I believe in you and me - Whitney Houston

Breaking up: Hooked on a feeling - Vonda Shepard

Prom: I guess that's why they call it the blues - Elton John

Life: Angel - Sarah McLachlan

Making babies: When the world was mine - Ronan Keating

Mental breakdown: Birthright - AHA

Driving: Hummerteiner og krabbefelt - Øystein Sunde

Flashback: The Rose - Westlife

Getting back toghether: Pure Shores - All Saints

Birth of a child: Oh holy night - Mariah Carey

Final battle: Matpakkespisevise - Knutsen og Ludvigsen

Death Scene: The living years - Mike and the Mechanics

Funeral song: Blessed assurance - Third Day

End Credits: Vårvindar friska - Sissel Kyrkjebø

Kanskje ikkje akkurat dei sangane eg hadde valgt sjøl viss eg nå sko setta musikk te livet mitt, men eg må jo sei at nåken av di e ganske velplasserte ;)

Viss du sko velga ein sang som måtte var med på ditt soundtrack, ka for ein sko det vore?

Happy new year

2011-01-03T18:38:00.004Z

I slutten av juleferien såg eg ein del på Ally McBeal. Den gjengen får sagt masse dumt, men i ein episode sa John Cage nåke eg hengte meg opp i. Han meinte på at når du tenke tebake på et år, viss du da ikkje får tårer i auene av enten glede eller sorg, kan du sjå på året som bortkasta.

2010? Ikkje bortkasta.

12 fantastiske minner fra 2010:

Påske heima i Sauda med besøk av Anna.

To slag bursdagskubb i Sneath's Park.
Matvarehandling med Sam.

Første gang eg framførte "Sjå på han!" med Finnøy Kyrkjekor.

Overraskelses 17. mai- fest med verdens beste smågruppa.

Besøk av Laura i York.
Eurovision party hos Abi. Legendarisk.

Tur te Lake District med Anna

Besøk på Katthult med mor og Berit.
Tur te York med mor og Marta Brit.

Besøk av Marte på Judaberg.

Første (og einaste) gangen me vant pub quiz på The Last Drop Inn.

Eg kunne ha fortsatt i lange tider. Men det som eg ser når eg ser tebake på 2010, e at dei øyeblikkå som va aller best, det va dei eg tilbragte i lag med gode venner og familie. Overraskande? Nei. Men eg slite ikkje med å få tårer i auene når eg tenke på 2010.

Den dagen eg ENDELIG slo Meaghan i Bananagrams. Høydare!

Viss 2011 blir halvparten så bra, trur eg eg ska var godt fornøyd.

Godt nyttår, folks!

Let it be Christmas

2010-12-23T21:35:00.003Z

Jammen fekk eg ønsket mitt oppfylt! Det tar jo heilt av med snø:)
Kvit jul, hurra!

Julegavene e handla inn, julekakene e klare, me har pynta tre og satt opp julekrybbå.
Eg ska bare setta opp mi egen krybba fra Betlehem, så e eg i ruta.
Eg seie med nissane på Månetoppen: Snart kommer jula til alle!

Kristin og Julie pynte mest der di rekke opp..

Nå kan me lena oss tebake og virkelig ta inn øve oss det julå egentlig handle om: at Gud sendte Jesus te frelse for alle :)

Og finner du Ham i krybbens hø

som hyrder så, som hyrder så,

da eier du nok til freidig å dø

og leve på, og leve på.

Ei velsigna GOD JUL te alle!

Driving home for Christmas

2010-12-20T18:36:00.004Z

I helgå har julå blitt sunge inn nåke aldeles grundig. Eg fekk ikkje med meg verken semifinalen eller finalen i håndball for eg sang og sang. Men det va jo knallkjekt, så det fekk heller gå.

Å synga julå inn på Finnøy (og på Talgje) e ein ganske aen opplevelse enn å gjer det i Sauda. Der kunne saudabuen ha lært ein ting og to. Stemning og glede te taket og litt te!

Mor va her og va med og sang julå inn. Tidligare på dagen va me ein tur på Bergevarden.

Eg slår nok et slag for sjøltatte bilder: Alltid ein suksess.

Ville snømengder på Finnøy.

I mårå ska eg heim, tralala! For nå e det JUL!

Tenn lys!

Nå stråler alle de fire lys for Ham

som elsker alt som lever,

hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen

som gjeterflokken så,

nå møtes jord og himmel

i barnet lagt på strå.

I'll be home for Christmas

2010-12-15T18:42:00.004Z

Nå e det jammen snart jul! Det merkes øve alt, og på skulen e det masse mer morro og styr enn te vanlig. I dag har me vore på tur med ein klasse, me fekk komma på besøk te ein gård ikkje langt fra skulen. Ungar og voksne koste seg veldig, og været va nydelig, så gnistrande lyst og kvitt som det går an å få det når det egentlig ikkje e snø...

Åh, eg håpe snøen i Sauda blir liggande te jul! Eg vil ha snø når eg kjeme heim!
Bildene e fra i fjor, då va det snø heima i julå. :)

Tenn lys!

Tre lys skal flamme

for alle som må sloss

for rettferd og for frihet,

de trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet

før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper

for frihet og for rett.

Me har tent tre lys, og snart, snart, snart e det jul!

It's beginning to look a lot like Christmas

2010-12-09T17:28:00.003Z

Når man e skrekkelig sliten og bare vente med heile seg på at juleferien ska komma, da e det fint med skype. På skype kan eg snakka med vennene mine på andra siå av atlanteren, og så blir verden så masse lysare med ein gang:) Det va vel i forrige veka eg foreviga detta minneverdige øyeblikket med Meaghan. Akkurat koffor hu hadde tungå ute, e det ingen som vett. Eg ser ganske redusert ut eg og nere i hjørna mitt, men det vise heldigvis ikkje så godt..

Ellers har eg dei siste dagane fått gleda meg øve dei mindre trivelige sidene med å ha bil.
Fytti, kor lei eg e av å skrapa is...
Men nå e det kommt et syltynt lag med snø på Finnøy, og det e igrunn riktig så vakkert:)

Aldri så sliten at det ikkje hjelpe med venner og snø!

To lys har me tent óg. Desember e ein fin ting.

Tenn lys!

To lys skal skinne

for kjærlighet og tro.

For den som viser omsorg

og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet

og flyktninger et hjem,

tenn lys for dem som gråter

og dem som trøster dem.

These are the special times

2010-11-30T17:48:00.004Z

Tjooooooooooohei, nå e det advent! Lettare entusiastisk...

Sjelegleder når det e advent:
*Adventsstjerner i nesten alle hus
*Masse masse lys øvealt
*Julemusikk
*Julemarsipan
*Lesa julehistorier for elevane
*Love Actually (åh, eg GLEDE meg!)
*Mandariner
*Glitter øvealt (spesielt viss du har tilbragt dagen i første klasse..)
*Julekalender på barnetv
*Åpna ei luka kver dag (eg må få kjøpt meg ein kalender, men utvalget på Judaberg e heller smalt..)
*Julemessa
*Julekaker
*Vente på Kongen

Fryyyyyyyyyyyyyyd!

Stjernå te mormor lyse opp i livet mitt :)

Tenn lys!

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.

Må alle dele håpet, så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det.

The good life

2010-11-23T17:47:00.004Z

Eg har hatt mitt første venninnebesøk! :)
Marte kom med båten (anløb av Judaberg. Det va Judaberg.) på søndag og blei te mandag morning. DET va stas, det!
God mat, god prat, på grenså te overdose av Knutsen og Ludvigsen, prematur lysslokking, tannpuss på ein fot...ka mer kan me ønska av livet?

Marte har begynt å strikka. Eg e nok ikkje så lett å

overtala te å ta opp den kunsten som te einfotstannpuss..

I get by with a little help....

2010-11-15T18:15:00.006Z

...from my friends!

På fredag satt eg på med Egil og Margunn te Sauda. DET va kjekt, det! Å bare sitta og prata med gode venner (og uvenner) e nåke av det besta som finns.

Eg trives på Finnøy. Eg har ein haug med flotte kollegaer og masse kjekke elevar, eg har ein god plass å bu og mat på bordet kver dag, eg har kjekke aktiviteter på fritiå og får var med og bidra så masse eg orke. Ikkje minst har eg ein god menighet.

Men eg mangle nok litt på den sosiale biten ennå. Eg merke det når eg henge med gode venner: eg e litt sultefora på akkurat det. Men det e løye ka så går seg te. Det kjeme nok!

På søndag kjeme Marte på besøk. Eg GLEDE meg! Hurraaaaaaaaaa!

Eg merka det når eg va i York og: FYTTI kor herlig det e med venner!

Eksempler på gode venner: Katie, Abi, Phil, Anna, Ellie og Stephen.

Because I got high

2010-11-04T19:13:00.005Z

Bokstavelig talt. Minn meg på at neste gang eg tar paralgin forte, ska eg var så godt som død først. Forresten, eg trur eg huske det sjøl.

Men nå gidde eg ikkje skriva mer om å var sjuk, smårusa og på ufrivillig ferie.

I dag va eg på jobb, nemlig! Og det tenkte eg at eg sko fortsetta med ei stund. Fram te jul eller så. Det e lov å be om at kroppen min e enig i det målet.

Ellers har eg i dag et grundig behov for å få tatt knekken på ei seigliva myta: At alle lærarar e tekniske idiotar. For jentå kan hu, nemlig!

Anlegget mitt har vore nede for telling ei stund. Eg har ikkje hatt overskudd te gjer nåke med det. Men på mandag skrudde eg opp heile rakleverket og, hold deg fast, FIKSA det. Hah. Den berømmelige tekniske hjernevasken alle lærarstudentar visstnok går gjennom beit ikkje på meg, nei! Dobbelt hah. Og best av alt: Nå kan eg hørra på cdane mine igjen.

Spotify e vel og bra, men nåken hyllemeter med god gammal musikk, DET e ein salighetsting.

Vinteren e på vei. Eg kjenne det på kulden, eg ser det på bakken og på trenå. Eg kjenne luktå av frost og snø. Og når det ellers e heilt stille rundt meg, då hørre eg den klare sølvtonen i luftå som heilt tydelig seie fra: Nå kjeme vinteren. Eg e klar.

E du?

It's October again

2010-10-28T17:51:00.005+01:00

Faktisk e det snart november. Men ennå nåken dagar kan eg hørra på Bethany Joy Galeotti synga at "it's October again. The leaves are coming down."

Oktober,ja. Sjukemelding. Høstferie. Flotte høstfargar. Gode venner. Snø.

Finn to feil.

Den derre sjukemeldingå e jammen blitt lengre enn eg hadde sett for meg. Tenkte liksom eg sko var klar som et egg, frisk som ein fisk og alle andre mulige klisjéar ette høstferien. Sånn gjekk det ikkje. I dag e det tre veker si sist eg va på jobb. Før eg kjeme igang igjen e det gått fira. Og eg har gått på veggene, men det e ein aen historie.

Og så va det snøen. Umulig å komma utenom snøen. Eg våkna alt for tidlig ein morning i forrige veka, og måtte bare droppa å legga meg te sova igjen. Lyset va feil. Eg måtte få på meg brillene og masa meg bort te vinduet for å få konstatert at det va ikkje lyset som va feil. Det va meg som tok feil. Det e klart det skulle var sånnt "det snør ute-lys"! For det snødde jo. Null mer søvn.
Her ein kveld skulle eg ein tur ut. På vei ner te garasjen knirka snøen onna vinterskonå, det va snø på garasjetaket og lys i trekket i Svandalen.
Oktober, da liksom!

Men ein ting skjedde på rett tid i år og: Den 28. oktober, altså i dag, har mor bursdag.
Gratulera med dagen, mor!

Andre ting som gjekk som det sko:

Det va flotte høstfargar i Hylsfjorden og ellers rundtomkring.

Eg knakk ikkje nakken eller andre vitale deler når eg kravla meg opp i uren luren for å få tatt bilde av detta nåke velplasserte treet.

Eg fekk møtt igjen gode venner, og hadde ein knallkjekk tur med mor og Marta Brit i ferien:)

Julie blei tre år, pærene blei modne... joda. Det har vore normal oktober óg. Innimellom.

We just get dizzy

2010-10-05T19:14:00.004+01:00

Nå e det snart tid for ei veka avspasering! Og godt e det, for nå kjenne eg det går på reservebatteriet her.. Me va ute i skauen og oppe i trenå med småskulen i dag, og det va jammen bare såvidt eg fekk slept førsteklassingane opp bakkane. E jo et poeng å var i stand te komma seg opp sjøl. Men opp kom me! Om ei veka e eg i York, det e nesten så eg får ekstra krefter bare av å tenka på det:) Og så får eg masse kjekke meldingar om at dei der borte glede seg te eg kjeme, så då e det jo ekstra stas.

I helgå feira me gullbryllupet te Tante Eldbjørg og Onkel Peder. Tenk å ha vore gifte i 50 år! Å leva i 50 år, det klare dei fleste, men 50 års ekteskap det e hardt arbeid, det! Respekt.
Og masse gratulasjonar:)

Det har vore nåken vanvittig flotte solnedgangar her ute i høst. Men eg har selvfølgelig mangla kamera. Den gangen eg tok det med, va det ikkje så skarpe fargar, men jammen va det fint likavel :)

Circle of life

2010-09-29T18:25:00.003+01:00

Det besta kjøpet eg har gjort si eg flytta te Finnøy e ei fluesmekka. Ingen øve, ingen i nærheten. Uten den hadde eg blitt tullete. Det e rett og slett fordi eg bur i ein kjellarleilighet, og i kjellarleiligheter har det lett for å komma besøkande med mer enn fira bein. Og du kan jo sei det sånn litt forsiktig at eg e ikkje så begeistra for sånne gjester. Di e rett og slett ikkje velkomne. Og det har eg fortalt di! Høgt og tydelig, mange ganger. Men di hørre ikkje på meg.
Eg har innført dødsstraff. Og aldri i mitt liv har eg kverka så mange edderkoppar, vevkjerringer, tusenbein, langbeinar og andre uidentifiserbare creepy crawlies.
Kjeme di inn, blir di kjapt ekspedert fra oven med det fantastiske blå supervåpenet mitt.
Her e det nulltoleranse. Sånn e det bare.

Tidenes beste forsvarsverk.

Ute må di ha lov å var, der ska eg heller prøva å la di var i fred. Men rote di seg inn, då e det krig.

The living years

2010-09-20T16:57:00.006+01:00

Et år. Fira årstider. 52 veker. 365 dagar.

Den 20. september for akkurat et år si i dag stod eg opp gruelig tidlig. Eg satte meg på et fly og flytta fra landet. Kvalmen og livredd langt inn i margen.

Og så viste det seg å var nåke av det luraste eg hadde funne på i mitt liv:)

I oktober ska eg tebake på besøk. OG EG GLEDE MEG!

York Minster, som du kan sjå nesten uansett kor i York du befinne deg.

I dag fekk heile fjerde klasse (med lærarar) kver sitt armbånd. Merke eg e litt usikker på regelverket. Mulig eg sko fått verdien vurdert og betalt ein haug med skatt? Elle nåke? Godt eg ikkje e statsråd. Eg har visst ikkje heilt roen på det her.

Nevnte armbånd.

As time goes by

2010-09-15T18:40:00.004+01:00

I dag har eg jammen budd på Finnøy i ein måne. Det har gått skrekkelig fort te å ha tatt så lang tid..;) Eg begynne så smått å komma inn i nåken ting, og ligge ette med andre ting. I leiligheten e det ettekvert bare litt som mangle, ei klokka som ikkje e kommt opp på veggen og sånn. Men i det minsta e alle semesterplanane eg sko laga på plass. Nå må eg bare følga di. Null stress..

I helgå va eg og mor ute og helste på det nya tantebarnet mitt, Live. Veldig veldig skjønn litå jenta som sove masse og lage lite styr:) Glede meg te bli bedre kjent med henna ettekvert!

Utsikten fra hagen her eg bur.

Pure shores

2010-09-07T17:13:00.007+01:00

Som ein del av bli kjent med Finnøy- prosjektet hadde eg meg ein tur og lekte litt på strandå. Det e godt det ikkje e så gruelig tjukt befolka her ute, for jammen måtte folk begynt å lura litt på vettet mitt viss di såg alt eg foretar meg når eg e i retta humøret.. Men det e jo så kjekt med sand, vatn og sol!

Finnøystrand

Heilt okei plass å bada, må man jo kunna sei.

Her bur eg!

I tilfelle du lurte..:)

Og i dag har eg vore på biblioteket og fått meg lånekort! Check!

Sitting on top of the world

2010-08-31T18:41:00.008+01:00

Jammen har eg tilbrakt ei helg på Finnøy. Ein første gang for alt!

Øvelevde gjorde eg og. Fint vær, fin øy, fri, fri og fri. Heilt grei kombinasjon!

Lørdag kveld tok eg turen opp på Bergevarden. Det e det nest høgaste punktet på Finnøy, ca 150 moh. Eg sleit meg opp, med andre ord...;) Hadde vore der ein gang med Ingebjørg allerede, men då hadde eg ikkje kamera med meg. Så eg måtte opp igjen for å skaffa bevis for at det faktisk e ein skikkelig fin plass eg har flytta te.

Heilt ok utsikt :)

Viss eg ikkje e heilt forvirra, e det Talgje som ligge nærmast,

og så ligge Rennesøy bak te høgre.

Sånn ser sjølve varden ut.

Sjøltatte bilder blir sjelden vellykka, men eg

va der vertfall!

Alle vardar med respekt for seg sjøl har ein værhane.

Eller værsau..

Et lite stykke nerforbi e det nåken som har satt opp et kors.

Det blei satt opp i anledning år 2000. Bra tiltak, det kan eg lika!

På søndag va eg på familiegudstjeneste, og i går va det første øvelse i kirkekoret. Så nå e ein av dei aller viktigaste tingå når eg flytte te ein ny plass i orden: Eg har funne meg et kor! Nå må eg bare skaffa meg lånekort på biblioteket, så e eg langt på vei:)

Almost unreal

2010-08-23T20:56:00.003+01:00

På lørdag va Beate og eg på Roxette konsert på Randaberg. Stavanger Aftenblad va ikkje sånn enormt entusiastiske i anmeldelsen sin. Men DET skjønne du, DET E EG!
Det e nåke av det villaste eg har vore med på. Ein aldeles hundre prosent MAGISK opplevelse.
Anmeldaren har nok rett i at Marie Fredriksson ikkje va heilt på topp stemmemessig den kvelden, men kem e det så alltid e det da? Me sto nesten fremst av 8000 mennesker, og stemningå va heilt vanvittig. Vinden va bare herlig, regnet plagte oss ikkje litt ein gang, og me hørrte alt me ville hørra. Med all røyken på scenen gjorde vinden bare sitt te at det såg heilt trolsk ut der oppe. Eg lente hodet tebake og nøyt. FRYD!
Og så skrålte eg med på alle dei herlige perlene som kom på rekka og rad. Tenåring for ein kveld, som Beate sa så fint:)
Eg va høgt oppe ettepå, og detta ska eg leva på LENGE!

Ny veka har starta på jobb, og eg holde meg oppe så godt eg kan;)

Vær snar og flink på skoleveien, nå!

2010-08-16T17:58:00.003+01:00

Oooog der va me igang. I dag va første planleggingsdag på Finnøy sentralskule, og min første dag på jobb. Ein smule spent når eg drog fra Sauda i går og la meg i ny seng i småkaotisk leilighet..
Har kjempeflott utsikt fra veien eg går te skulen, så det hjalp litt på nervene.
Det gjekk igrunn greit når eg kom fram og. Men jammen ska eg få bryna meg. Det e mange som ser timeplanen min og seie nåke i retning av "ja, eg vil jo ikkje ta motet fra deg, men..." Og den setningen eg har sagt flest ganger i dag e "det går seg vel te."
Oh, well. Ein dag om gangen. Det går fort godt.

Ferien e eg ikkje heilt sikker på kor blei av. Eg vett eg va på Sommer i Sør og ein tur i Vimmerby og Astrid Lindgrens verden, men ka gjorde eg egentlig resten av tiå?

Et glimt fra Astrid Lingrens verden.

Leaving town alive

2010-06-25T17:42:00.003+01:00

..og der hadde eg jammen ikkje skreve et ord si første juni.
Kunne fortalt masse om den siste dagen i York og den fantastiske gjengen som dukka opp på togstasjonen når eg sko dra. Men nøye meg med et bilde. Som kjent seie dei mer enn 1000 ord.

Chrissy, Katie, Stephen, Katie, Beki, Abi, Mark og Andy.

Dei siste tre vekene i Norge har eg blitt eldre, tapt i kubb, feira at andre har blitt eldre, lengta te England, vore glad for å var i Norge, blitt filma i bikini (ser for meg et pinlig øyeblikk i Emilie sin konfimasjon om ca 12 år..), kjøpt bil, lagt et bortimot uhelbredelig rot oppe på rommet...

I det stora og heila e det ferie, eg har bare ikkje fått tid te legga heilt merke te det ennå.

The show must go on

2010-06-01T14:34:00.006+01:00

Himmel, i mårå reise eg te Norge. I skrivande stund har eg litt øve 24 timar igjen i York. Det e JUNI! Ka skjedde?

Den siste vekå har eg brukt på å sei hadet te alt for mange venner, ein tur te Lake District med Anna (STAS!), Eurovision party hos Abi, og pakking, pakking, pakking....Gah.

Det ska bli godt å komma heim på ferie, men har ikkje masse lyst å reisa herfra.

Men, the show must go on. Norge, her kjeme eg!

Fridagar i the Lake Disctrict

Midnattsutflukt te gammal borgruin:) Mørkt? Bare litt.

Norges stolthet. Første gang eg hørrte sangen. Utøve kvelden blei målet å slå Storbritannia. Viste seg å ikkje bli nåke problem..

Me lagte vår egen poengtabell med kriteriene music, performance og looks..

I dag: York. I mårå kveld: Noreg, mitt Noreg.

There goes the neighborhood

2010-05-22T20:58:00.004+01:00

To tips viss du nåkengang flytte te York:

Kjør forsiktig, krysningspunkt for ...ender.

Og: Ikkje flytt te denna gatå.

For you are my land and you always will be

2010-05-18T20:21:00.006+01:00

17. mai i England. Eg va litt skeptisk te konseptet, ska innrømma det. DET va unødvendig. Med venner som mine, blir 17.mai bra kor som helst:)
Dagen begynte med huspynting (måtte jo henga opp flagget,duh!) før ein tur på uni. Utpå ettemiddagen va det feiring på ei sletta i nærheten av Limes. Nåken av dei andre norske her arrangerte.

#1 Limes Court pynta te fest, og Oddbjørg i

rødt, kvitt og blått.

Me lagte et slags tog og skrålte "Ja, vi elsker" av alle krefter og litt te.

Hoppebilde må te.

Eg og Meaghan måtte gå tidlig, for me skulle ha siste samling med smågruppå. Så det va enden på mi 17. mai- feiring. Trudde eg. Det va igrunn ein ganske grundig misoppfatning...

Har eg nevnt at eg har verdens suverent beste smågruppa? Det har eg. Når me kom fram te Beki, der siste samling skulle var, fant eg ut koffor Anna hadde spurt om koss me feira 17.mai. Eg trudde jo hu bare va interessert. Hu spør jo om alt. Men neeeeida. Anna hadde oppfatta at 17. mai va på ein mandag. Altså klemte smågruppå ivei med ein overraskelses17.maifest:)

Som sagt: Verdens beste smågruppa.

Det va pølser og is, og di hadde øvd på "O, du som metter".

Katie hadde vore på google og sjekka ka kaka som trengtes, funne

oppskrift og lagt bløtkaka (hu hadde bløtkake skreve på ein lapp

for å vita ka hu hadde lagt..)

Einkvinnestog i Garth Terrace.

Me tok bilde av alle jentene med flagget. Detta e Katie.

Verdens bestaste smågruppa!

Me bytta kort og gaver (eg fekk 17. mai- gaver, ka GIR du meg?), og eg koste meg nåke aldeles.

Når eg ikkje kunne var i Norge og gå i bunad, kunne 17.mai på ingen måte vore bedre!

Hipp hipp hurra!

It's only words

2010-05-16T17:00:00.005+01:00

8 tegn på at Oddbjørg skrive oppgaver:

1: Normale måltider på normale tider blir erstatta med "et når du kjeme på det, og har tid".

2: Målet om å ikkje eta så masse snop blir lagt på hyllå for ei stund.

3: Humøret går opp og ner i takt med kor mange ord eg får knotta ner på ein dag.

4. Du kan finna meg sittande på golvet på biblioteket med tjue bøker rundt meg, på jakt ette et brukbart sitat.

5. Gardinene e trukke for, så eg ikkje ska sjå det fina været ute, eventuelt bli frista te gå ut i regnet

6: Eg går tidlig heim fra sosiale settingar for å komma meg tidlig opp dagen ette.

7: Å laga mat e et kulinarisk forsøksprosjekt, i og med at eg aldri tar meg tid te handla.

8: Rommet mitt ser ut som biblioteket har spydd der inne.

Jepp. Det e oppgavesesong.

Ellers har det gått opp for meg at eg ikkje har langa tiå igjen i York, og det e på tide å få tatt bilde av alle tingå eg har tenkt at "det må eg ta bilde av før eg drar".

So....

River Ouse, kan ver ganske fin når hu vil.

Shoulder of Mutton, som me går forbi kver dag på vei te uni.

Har ikkje ete der ennå, men eg og Meaghan har som mål å

få gjort det neste veka.

Nightly BILE BEANS keep you healthy, bright eyed and slim.

Jepp.

She's got a ticket to ride

2010-05-10T12:07:00.006+01:00

Eg har kjøpt billettar te heimreis. Like det dårlig. Ka skjedde med all den tiå som låg foran meg i september? Øve åtta månar har krympa te 23 dagar. Hmf.

Drive fremdeles og skrive på oppgavenesomaldritarslutt, og akkurat nå har eg besøk av Emelie, som budde på Limes før jul. Veldig veldig trivelig å sjå na igjen:) Akkurat som om hu aldri drog.

Eg får veldig masse kommentarar på at eg får så masse besøk "heila tiå". Ka kan eg sei? Eg e populær;)Emelie ankom ilag med et regn av Kex sjokolade.

For et par veker si hadde me Mission Week med CU. Den va slitsom og tidkrevande, men veldig vellykka. Me hadde stand på universitetet kver dag, og opplegg kver kveld. Open mike night, grillkveld og båtfest, for å nevna nåke. Morro:)

Katie, Lizzie,Beki,Stephen, Matt og Katie prøve seg på pyramide.

Abi og eg:)

Prosjekt lat-oss-ikkje-få-partyteltet-i-håve..

Alle i like Made (det va det me kalte opplegget) genserar...

Koss i all verden ska eg kunna dra fra denna gjengen? E det nåken som har tenkt på det kanskje?

Here I go again

2010-04-27T19:09:00.004+01:00

Ette ei ekstra veka i Norge, og ei aldri så litå helg i London e eg nå tebake på plass i York. Her e det fullt kjør med oppgaveskriving og Mission Week med CU. I det heile tatt litt mer å gjer enn eg egentlig har tid te. Men det e godt å var her!

Fra lørdag te mandag va eg i London med Ida, Ragnhild, Rannveig og Else-Marie. Veldig veldig koselig å treffa jentene, og så fekk eg med meg to musikalar. FRYD! På lørdag tok me Arne med oss på Mamma Mia!(han visste nok ikkje heilt ka han gjekk te..), og på søndag gjekk eg og Ida på The Lion King. Begge to heilt topp på kver sin måte. Mamma Mia! e jo glede og hurra langt inn i sjelå, og Lion King kan ta pusten fra kem som helst. Vanvittig bra, rett og slett!

Mamma Mia!

Her i York e det vår og nesten sommar, og livet e travelt, men godt:)

Stuck in a moment

2010-04-18T12:21:00.004+01:00

Eg sitte fast i Norge. Ka GIR du meg? Stygge vulkan. Ikkje for det, eg like å var heima, men eg har veldig lite tid igjen i York, og eg hadde liksom tenkt å bruka den tiå I York. Men neida. Hmf.

Påskeferien har vore veldig trivelig, eg har stressa litt med jobbintervjuer og sånnslags, men ellers stor trivselsfaktor. I mangel av bedre ting å gjer på (FLY, for eksempel), tenkte eg eg sko legge ut litt bilder fra Anna og min sin påskeferie i Sauda:) Dei fleste tatt av Anna, av ein eller aen grunn va hu mer turist enn meg..

Årets eggekoking foregjekk på kaien te Inge, i ein kaffikjel.

Man tager hva man haver:) Litt løkskal i vatnet, så blir det fine gule påskeegg:)

Marte, Nils Hallvard og eg på gamle stiar..

Nåken bilder bare ber om å bli tatt.

Anna og eg på ekspedisjon te Sagfossen.

Og forresten, Anna syns Sauda va fantastisk. Så dei som måtte tru nåke aent (ja, unge herr Vesetvik, det e nå du ska føla deg truffen..), kan bare gå å legga seg! Så det så.

Herlighet, nå snør det ute. Ka skjedde med våren? Eg vil te York!

Friends are friends for ever

2010-03-26T15:54:00.006Z

Denna vekå har eg hatt besøk av Laura. STAS på alle mulige måtar!!Me har spelt TP (knuste Mary akkurat så grundig som va nødvendig), lekt i solå, skravla masse, hunge med Fran, spelt heidundrande kortspel og KOST oss i våren:) Her i York e det vår, nemlig. E litt rart å tenka på at når eg drar te Norge i mårå, ska eg og på ein måte tebake i tid og avslutta vinteren ein gang te. Men eg GLEDE meg likavel! Ska visa Anna Norge og Sauda og bare ha det kjekt. Dei andre jentene her i huset ska ikkje heim, men merke nok at di e litt misunnelige på meg;)

Fran, Laura og eg ute i våren:)

Jammen ser det ut for at eg blir nødt te ta nåken turar te Nederland i framtiå..

Vår og påskeliljer i York (Clifford's tower).

Anna e mer enn klar for ti dagar i Norge!

Hørrte eg påskeferie???? Hurraaaaa!

That don't impress me much..

2010-03-20T13:19:00.007Z

I dag har eg jammen budd i England i seks månar. Det e litt rart. Syns igrunn det her går i fortaste laget. Eg ska jo snart flytta heim igjen, for fillen! Men jammen har eg det godt. Det e finfint å bu i England, sjøl om forskjellen te Norge faktisk e større enn eg va heilt forberedt på.

Engelskmenn og nordmenn e ganske forskjellige. Og e opptatt av veldig forskjellige ting. Mildt sagt. La meg nevna nåken eksempel på ting nordmenn har stålkontroll på, som engelskmenn e mer elle mindre blanke på:

Vinter-OL. Eg gleda meg selvfølgelig vilt før OL begynte. Men va lettare frustrert fordi ingen brydde seg, og eg hadde ingen plass eg kunne få sett sendingane. Eg uttrykte min frustrasjon te ei venninna. Reaksjon: "Oh, are the olympics coming up now? Is it the winter olympics?" Seinare i samtalen: "The winter olympics are actually more fun than the normal olympics." Eg blei litt matt.

Beki, skjønn jenta, men har ikkje heilt roen på ka for slags OL som foregår i febuar..

"Do they actually exist?" Detta har eg fortalt om før, men det kan ikkje gjentas for ofta. Eg har to venner her i England som ikkje va klar øve at reisdyr faktisk fins.

Sam, som aldri ska få glømma at han trudde reinsdyr va oppdikta.

Håndball. Her ein dag prata eg med ei eg ikkje kjenne så godt, og hu spurte dei vanlige spørsmålå om Norge og koss det e der. Hu lurte bl.a. på ka typar sport Norge dreiv med. Eg fortalte at joda, me va flinke på ski og sånn, spelte ein del fotball..ja, og så e me ganske gode i håndball. Håndball? Det hadde hu aldri hørrt om. Ka i all verden va håndball? Viste seg at ingen av dei fira eg va på café med hadde hørrt om håndball. Så der satt eg da, og skulle plutselig forklara koss håndball går for seg. Mindre forberedt på den. Og når eg sa at det faktisk va ein del av sommar-OL, fekk di aldeles hakeslepp. Spar meg.

Mark og Meaghan, engelskmann og amerikaner.Begge heilt blanke på ka håndball e for nåke.

Det ska innrømmas at eg kan ikkje alle reglene i snooker, at eg ikkje syns sommar-OL e så kjekt som vinter-OL, og at mine kunnskaper om forskjellige typar øl e relativt begrensa. Men eg vett faktisk at det fins!

Her ein dag spurte ei av jentene meg om me hadde apar i Norge. Hu blei ledd av, stakkar.

Brighter days

2010-03-15T13:31:00.004Z

På lørdag va smågruppå som eg e medledar for på tur te Scarborough. Me hadde ein knalldag med bibelstudier, bønn, lek på strandå, esler, frisbee, eggball (ja, nettopp!), vind og masse kakao/te/kaffi. Et av høgdepunktå på dagen va ein eldre herre som kom trippande bort te bordet vårt og spurte om han kunne få lov te å lysa opp dagen vår med ein liten vits. Det fekk han lov te:) Bra mann. Bra jenter. BRA dag.

Beki har kjøpt seg ein blid frisbee

Meaghan fekk lov å posera med min nyaste anskaffelse:

Ein eggball. Heilt fantastisk.

Gjengen ete lunsj på strandå.

Eggballen. Åh, så masse løye man kan ha med ein eggball!

Here comes the sun

2010-03-03T17:34:00.007Z

Å du milde, snille, grenselause, så trøtt eg e!

Fredag for det som virke som masse mer enn halvaen veka si, fekk eg besøk av Tone Iren. Hu va her te onsdagen, da drog me te Norge begge to. Eg sko jo gifta vekk Ann Kristin, må veta. Og når eg kom tebake hit seint søndag kveld, venta Sara-Lise og Maria på meg. Med andre ord, ei god veka med usannsynlig masse morro, glitter og stas! Men jammen ligge eg litt ette med skulearbeidet,ja.

Nydeliga brudeparet :)

På turbuss og leke turistar med Sara-Lise

og Maria.

Deilig sol og vårfølelse

Me måtte jo prøva nåken hattar..;)

Denna syns me va spesielt kledelig.

Men så kom det ei lite fornøyd dama og sa me

ikkje fekk lov å ta bilder. Oh,well.

Dei to siste bildene e det Sara-Lise som har tatt. Eg og Tone Iren klarte å la var å ta et einaste bilde mens hu va her, det e jo igrunn heilt vilt.. Men det va stas og hurra å ha dokke her alle tre, jenter!

I could be brown, I could be blue, I could be violet sky.

2010-02-15T12:17:00.006Z

Altså, normalt e det ikkje så veldig stress å var fargeblind. Bortsett fra at eg igrunn hadde syns det va litt stilig med flysertifikat (det får eg ikkje lov å ta), så e det jammen ganske lite det plage meg. Sortera perler e styr, når eg rydde i et kinasjakk ler folk av meg, plukka tyttebær i dårlig lys e mer enn bare litt utfordrande, eg tape i ligretto..men ellers går det nå stort sett greit.

Heilt te det plutselig blir frustrerande likavel.

Som for eksempel på fredag når Oddbjørg hadde lyst på chips. Skikkelig ubegripelig lyst på chips. Så lyst på chips at før eg og Meaghan kunne sjå film, måtte me stikka på Costcutter og kjøpa chips. Eg e (i forhold te engelskmenn) ganske kresen på chips. Det ska helst bare var salt. Te nøds pepper elle paprika, ein gang kvert jubelår ete eg Mexian Fiesta (og drømme meg tebake te weekend med Gnisten, men det e ein aen historie). Ost? Nei. Løk? På ingen måte. Den forbaska eddikken engelskmenn putte på alt? Spar min arme sjel! Så eg fant dei røde posane. Dei posane som inneholde chips med bare salt på. Nå ska det var sagt at den typen chips eg har slått meg på, blir av ein elle aen grunn ikkje solgt som ein stor pose chips. Neida. Bittesmå posar, og viss du vil, kan du kjøpa store posar med mange små inni. Dei små e på 25 gram kver, så du syns liksom ikkje du har begynt å eta før posen e tom. Så, i og med at eg hadde skrekkelig lyst på chips, gjekk eg for ein tolvpakning. Passe diger pose.. Men eg tenkte som så, at eg trengte jo ikkje eta alt på ein gang. Gjekk heim med fryd i sjelen. Me hadde romantisk komedie og chips. Livet va bra!

Heilt te eg åpna nevnte tolvpakning og plukka ut første posen. Den va rosa. Den skulle ikkje var rosa. Den skulle var rød. Eg blei lettare forvirra. Ved nærmare undersøkelsar viste det seg at det va røde, rosa, grønne og blå pakkar med chips oppi der. Når eg studerte posen grundig, fant eg nåken striper i andre fargar enn rød som fortalte at det va faktisk fira forskjellige typar chips oppi. Dei stripene hadde gått mitt fargesyn hus forbi. Fres. Der satt eg med tolv små pakkar chips, og bare tre av di va etande for meg. Dobbeltfres. Den rosa eg plukka opp først hadde den skjønne smaken av Prawn Cocktail. Yeeesh. Men eg tenkte eg sko var flink jenta og prøva, vertfall. Det blei med prøven. KOFFOR lage di chips med rekesmak? Det burde vore lover mot sånnt.

Her endte historien, trudde du. Neida.

På lørdag vaste eg meg ein tur ut te Monk's Cross (ca 25 min å gå) for å sjå om eg kunne finna ei luftmadrass. Det fant eg, og når eg gjekk forbi hyllene med chips, tenkte eg at eg kunne jo plukka med meg ein med salt. Siden det eg hadde igjen heima va fullstendig ubrukelig. Så eg tok med meg ein RØD sekspakning, sjekka at det ikkje va nåken andre fargar på posen, gjekk heim, åpna posen og plukka ut ein minipose. Den va blå. To små posar va røde, dei andre va blå (cheese and onion) og grønne (salt and vinegar). Ost, løk og eddik.

Gremmelse.

Nåken som har lyst på chips? Eg har! Tolv posar, for å var nøyaktig.

You've burned your breakfast so far.. things are goin' great!

2010-02-06T15:11:00.006Z

Før Maggie reiste tebake te USA te jul, ga hu meg et oppdrag: Ta med Sam på Morrisons og handla mat. Og dokumentera, selvfølgelig.

Nå kan det passa med litt bakgrunnsinfo om Sam. Han e 18 år, bur heimafra for første gang og ete mindre og masse mer uregelmessig enn meg. Fullstendig avhengig av Starbucks, ane ikkje kossen man steike ein ferdigpizza (han fekk det rett og slett ikkje te..) og innte desember 2009 trudde han at reinsdyr va lika oppdikta som julenissen.

Needless to say, det va ein festlig handletur..

Handlelista må ein kver matvarehandlar med respekt for seg sjøl ha.

Akkurat rekkefølgen på denna e vel ikkje heilt tradisjonell, men..

Meaghan, ei av mine nye husvenninner, va med oss og lo av oss.
Ein viktig jobb, som hu utførte med stil.

Ferdig handla og meget stolt av seg sjøl. Han sammenligna

følelsen med første gang han klarte å knytta skoå..

Oppdrag utført!

Denna syns me bare va gøy pga navnet.

Moo Chocolate Creaminess. Det blir ikkje bedre.

Det hørre med te referatet at bortsett fra å var komplett udugelig te alle ting relatert te mat (og reinsdyr), e Sam ein meget trivelig kar som e skikkelig flink inkludera alle i samtalar og sosiale sammenhengar. Og han e absolutt ein kilde te underholdning for oss som ser på oss sjøl som voksne og erfarne. Sitat: "I'm at Morrisons, but I can't find you. I'm scared."

Start of something new

2010-01-31T14:44:00.004Z

Siste avskjed for denna gang e overstått, Silke drog i dag. Så nå e alle dei tre jentene eg hang med den første vekå her i York vekke. Bare meg igjen, gitt. Egentlig litt deilig at det e gjort. I mårå begynne det nya semesteret, og eg ska prøva å følga den komplett uforståelige timeplanen min. Det gjelde å putta mest mulig info inn på ein plan, sånn at det ser ut som om eg ska gjer minst to ting på ein gang. Velkommen te universitetet. Planen e å dukka opp på det som ser mest sannsynlig ut, og sjå om nåken går laus på meg fordi eg ikkje va testede ein aen plass. Sånne planar går stort sett godt her i landet, for eg e utlending og blir tilgitt det mesta. Eg e nok bare litt treg, elle så har eg misforstått nåke. Ikkje for det, dei engelske studentane skjønne ingenting dei heller. Forskjellen ligge i at eg har lov å var dum. "Oh, you're an international? I see. Now, let me show you how this works."

Pirat-Silke, nå på vei tebake te Tyskland..

På fredag va eg med ein del av dei nye internasjonale te York Designer Outlet. Der har eg ikkje vore før. Tanken va "ka ska nå egentlig eg der å gjer?". Nå blei eg med mest for å anskaffa meg nåken nye venner. Funka greit det, men jammen hadde eg ganske rett i mistankane mine. Eg har aldri vore videre opptatt av dyre merker. Mange av navnå på butikkane sa meg null. Men eg trur nok at ei viss storesøster kunne trivdes ganske grundig der ute. Sikkert lika greit at me ikkje drog, tålmodigheten min hadde holdt te ca fem meter innforbi dørå.. Endte opp med å handla litt nye innslag te mitt raskt voksande arsenal av galskapsklær (irrgrønne lakksko og digre knallblå øyreringar..) og ein slikkepott (Le Creuset, einaste butikken eg såg og tenkte DER ska eg inn..). Designersjapper e bortkasta på meg.. Men nå har eg sånn slikkepott som mor og Liv Ingunn har:)

Time to say goodbye..

2010-01-24T17:16:00.005Z

Jaha, så va det overstått. Omtrent alle dei internasjonale vennene mine har forlatt åstedet. Denna helgå har vore fylt med avskjed ette avskjed, masse tårer og løfter om å holda kontakten. Tre av dei fira jentene eg har budd med har reist, så nå e det bare meg og Mary igjen. Me får nye bufeller sånn i mårå ein gang. E ikkje heilt sikker på ka eg syns om det. Ville heller beholdt dei eg hadde. Men, sånn e det nå bare. Emelie reiste på fredag, og Elisabeth i dag. Dei første vennene eg fekk her i York, trygt tebake i Sverige. Og her sitte eg, i et så godt som tomt hus og e gla for at eg ska i kjørkå om ein time. Ellers hadde eg gått på veggene.

Maggie, som drog før jul, og Emelie, som eg fulgte te toget på fredag.

Jada, grining i full offentlighet miste aldri sjarmen..

Dei fira jentene eg har budd med si september. Anne, Laura, Mary og Bianca.

Laura, som budde på rom 3.Hu e verdens herligste "dutchie",
og har lovt å komma tebake på besøk.

På pluss-siå e det vilt kor masse ting og tang som regne ner øve ein stakkar når alle ska pakka og du blir igjen. Så nå har eg mer enn nok av både dyner og puter, eg har fått meg klokkeradio og leselampe, julestjerna i vinduet (aldeles utenom sesong, men eg kan jo ikkje bare hiva na heller! Eg fekk na jo av Laura! Kjeme uansett te å ha tatt kverken på stakkaren innen januar e omme..), masse mat, snop og tegnestifter. Når eg ska flytta, hive eg alt øve på Mary. Grei ordning.

Blame it on the weatherman

2010-01-17T17:19:00.004Z

Dear Students

In view of the severe weather conditions, if anyone is unable to travel to the University to submit work for assessment, the Faculty will accept work by post.

--Detta e konsekvensen av et par centimeter snø i England.. Eg leste mailen, kikka ut vinduet og tenkte "hjelpe meg..". Ute va det grått, litt regn i luftå og slaps. Severe weather. Jammen va det godt eg allerede hadde levert oppgavå mi, for neimen om eg hadde kommt meg te universitetet i det været.

Nå for tiå kan me skylda alt på "severe weather". Forsinka fly og kansellerte tog (velkommen te min verden), for seint leverte oppgaver, fulle kinosalar, våte sko, dårlig humør..

Så eg har bestemt meg for å sei at grunnen te at det har gått så lenge si sist eg blogga e severe weather. Trenge ikkje bedre forklaring enn det.

Ellers e livet stort sett fint. Glede meg te tirsdag ettemiddag, når eksamen e overstått, men ska ikkje klaga så voldsomt. I detta været ska me visst var gla me overleve;)

Snø i England e ein opplevelse. Eg trur ikkje di vett ka snømåker e for nåke. Når eg kom tebake te Limes, va heile plassen dekka av våt snø. Her og der låg det klattar med sand, som selvfølgelig ikkje hadde gjort aent enn å synka ner i snøen. Einaste plassen det va bart va utforbi hus nummer 1 te 4. Silke (herlige Silke) hadde tatt affære. Hu fant seg ein spade og fekk ut litt aggresjon. Alle fortau va fulle av slaps, og folk slingra rundt som lettare berusa pingvinar. Heilt blanke på ka man ska ta seg te viss det kjeme nåke kvitt fra oven.

Men me kan vel ikkje klandra di. Det e jo severe weather, tross alt.

Severe weather i Norge. Eller vinter, som eg like å kalla det.

Kvelden før kvelden

2009-12-23T22:28:00.006Z

Det e stille i Søndenåhaugen 29. Alle har lagt seg, dei voksne slitne ette å ha kava med å få alt i stand te jul, ungane med forventningå kriblande i kroppen. I mårå e det jul! "Visste du det, Moster Oddbjørg, at i mårå e det jul?" Joda, eg visste det. Og nå e det klart. Nå kan julå bare komma. Eg må bare dela ein sangtekst først.
Ein av mange salighetsting her i verden e sangtekster og fine melodiar. Denna her har eg rappa fra Jul i Blåfjell, overhodet uten tillatelse.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
En stund med stille ro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Vi sitter ved vårt bord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Og himmelen er blå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Vi har det varmt og godt.
Vi tenner et lys og takker for livet,
og for alt som vi har fått.
Vi tenner et lys og takker for livet,
og for alt som vi har fått.

Einaste så mangle i den sangen e Jesus. Så da må eg legga te et vers fra ein aen sang og,sånn at eg får med ka julå i bunn og grunn handle om:

I det stille til de små bringer Jesus håp og fred.
Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned.
Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom.
Evig er han her tilstede. Nå står grav og krybbe tom.

God jul.

Joy to the world!

2009-12-15T20:32:00.005Z

EG HAR FÅTT IGJEN PCEN MIN!!!!

Og kan nå skriva så mange åar og æar og øar som eg bare vil! Måtte bare skifta tastaturet tebake te norsk først, reparasjonsfyren hadde endra littegrann. Men det e GLEDE og fryd i heimen! Eg har ikkje mista verken bilder eller filmar, og livet e godt. I dag har eg levert tre oppgaver. Gjorde det lenge før fristen, for da kan eg bruka dei siste dagane i York før jul på kjekkare ting. Juleshopping, lunsj med venner, julekortskriving etc. Einaste e at eg må sei hadet te dei av vennene min som ikkje kjeme tebake ette jul. Det e mindre trivelig. It's a cryfest, som Emelie så fint seie. Første tårene kom i dag ette lunsj. Ka ska nå folk ta bare ett semester for? Fullstendig uforståelig. Men me ska gjer det mesta ut av dei neste dagane! Her ska det bli avskjed med STIL.

Og så har eg jo for all del venner som ska var her heile året. Og siden eg trenge ein disk med et sånnt festlig opplastingsprogram for å få putta dei nye bildene mine inn på pcen (og den disken e i Noreg, mitt Noreg), ska eg jammen putta inn nåken bilder av sånne venner:

Beki (akkurat her litt kald, men ellers herlig), Abi (med stripete genser, aldeles skjønn) og Matt (ser ut som han tenke på å stupa, og det gjer han sikkert og..)

Chrissy og Katie (alle har kallenavn i detta landet...), glajenter.

Matt, Scott, Andy og Phil. Villaste gjengen..

Anna, som teipe fast sykkellyktå si med blank teip og bruke refleks i mengder. Fryd!

Og ellers masse andre kjekke folk. Så eg ska alltids klara meg:)

There were birds in the sky

2009-12-05T09:22:00.008Z

I dag e huset tomt, alle har reist te Manchester paa julemarked. Eg e heima for aa laga murstein og faa orden paa rom og heim. Og Laura (fantastiske Laura) har laant meg pcen sin.
Saa i dag kan eg hoerra paa musikk, sjekka mail og blogga uten aa maatta gaa te universitetet:)

Daa passe det jo greit aa innvia alle interesserte i tirsdagens eventyr. Daa skulka Maggie, Molly og eg skulen (bare et ubrukelig seminar, mor) og drog te Chatsworth. Me tok tog fra York via Sheffield te Chesterfield, venta litt der og tok buss videre te Baslow. Utrulig kos busstur gjennom Postman Pat-landskap og med selskap av omtrent 20 pensjonistar (me trakk ner gjennomsnittsalderen rimelig grundig..). Fra Baslow gjekk me oeve markene mellom digre eldgamle tre, sauer og fasanar og opp te Chatsworth. For dei som ikkje har innsideinfo e Chatsworth heimen te hertugen og hertuginnaa av Devonshire, og det blei brukt som Pemberley i den nyaste filmatiseringaa av Stolthet og Fordom. Sistnevnte e selvfoelgelig hovedgrunnen te at me ville sjaa plassen... Fantastisk flott bygg (me kjente igjen flere rom fra filmen, exitement!) med diger skjoenn hage. Ein nydelig dag med frisk luft, bevegelse og masse masse bilder tatt.

Bildene faar eg dela paa et seinare tidspunkt, ein av gledene med aa var pclaus e at eg maa bare la bildene bli fint inni kameraet.

Men eg stjal et bilde fra ein aen plass, pluss et par fra bloggen te Maggie, saa dokke kan faa et inntrykk, vertfall:

Venting paa markedet i Chesterfield

Kostymeproeving. Maatte jo proeva oss som adelige;) Eg e hushjelp akkurat her, best eg holde meg paa min rette plass..

Passe nydelig plass..

For dei som maatte ha lyst te aa be for at eg snart ska faa pcen min igjen (fortrinnsvis ilag med bildene og filmane mine..), e det veldig lov. Livet e blitt hakket mer komplisert ette at an tok kveld. Oppgaveskriving paa skulepcar e stress..

The old Chevy's dead

2009-11-24T14:53:00.005Z

Tenkte bare eg sko forklara mangelen paa innlegg i det sista. Det kjeme av at pcen min bestemte seg for aa legga inn aarene. Skikkelig frustrerande, spesielt si an tok med seg alle bildene eg har tatt si eg flytta te England (ja, eg VETT eg burde brent di ut, eg bare gloemte det heila tiaa..), ein del filmar, musikken min, paabegynte oppgaver... Minnepinnen min e doed den og. Grem. Eg har levert an te naaken mennesker som i utgangspunktet meinte at joda, detta sko di klara aa ordna paa et doegn eller saa.

Naa e eg uten egen pc paa andre vekaa, og begynne aa bli rimelig lei. Eg vett ikkje om di klare aa redda det som va paa pcen, eg vett bare at detta tar tid og blir neppe videre billig.

Saa eg skrive oppgava paa skulen (paa skrekkelig irriterande engelske tastatur) og har konstant oppsyn med telefonen i tilfelle di ringe og seie di har fiksa pcen og verden kan gaa tebake te normalen.

Og, viss det naakengang skjer, ska eg fortella om Molly sin bursdag, besoek av mor og Liv Ingunn, juletrepynting og saann morro som eg faktisk har hatt sjoel om pcen doede:)

I never really knew that you could dance like this

2009-11-13T11:40:00.010Z

I gårkveld va eg altså på ballett for første gang i mitt liv. Mark og eg såg Nøtteknekkeren, og kom ut igjen med håvet langt oppi skyene. FY fillen, at det går AN! Utrulig flinke dansarar som bøye og strekke på plasser eg ikkje vett eg har ein gang. Me va fint enige om at me mangla språk te å beskriva kor flinke di va. Grasiøse, mjuke og nydelige når liksom ikkje opp. STOR stas! Desverre hadde eg ikkje kamera med meg, så bilder fra the Grand (York Grand Opera House) får komma på sikt, muligens neste veka, viss me går og ser Cabaret:)

Men ein dag eg faktisk hadde kamera med meg, va forrige lørdag. Eg og Emelie hadde lenge planlagt å kjøpa nåken heilt fantastiske huer me fant på markedet i byn, og tiå va kommt for å fjolla. Det va ein sånn dag der dei som syns det e flaut når eg tar på meg latterlige ting og vise meg offentlig va glade eg va i York, og ikkje i Sauda. Me hadde ein stor dag, med masse masse oppmerksomhet og latter.

Viss nåken lure på om to jenter med nesten like svarte huer med mønster i neonfargar tiltrekke seg aldri så lite grann oppmerksomhet, kan eg fastslå at, joda. Et par hundre rare blikk og folk som peike og ler.

På vei heim traff me ei av jentene eg bur med. Hu såg ut som hu lurte seriøst på ka me feilte, men tilbød seg å ta bilde. E me ikkje fine?

Ikkje akkurat stress å finna kverandre i butikken..

Eg viste Maggie huene og fortalte ka me hadde gjort. "Wow. You're brave."

Du får ikkje mer løye enn du lage sjøl!

Casper, the friendly ghost

2009-11-06T15:28:00.006Z

I går va det Guy Fawkes Day. Guy Fawkes e berømt fordi han prøvde å sprenga parlamentet i luftå med kongen inni. Han blei brent på bålet for det, sjøl om planen hans gjekk i vasken. Seie seg sjøl at han må få sin egen dag. Kvert år på den femte november brenne engelskmennene bål te minne om Guy. Eg trur di har ei dokka på bålet som ska var han og, men eg såg ingen bål, så kan ikkje bekrefta det. Fatisk va godeste Fawkes fra York, men siden det e ein tett bebygd by, va det ingen bål innforbi gangavstand. Ikkje som me visste om, vertfall.. Så me gjekk ut te middag isteden. Ette mat (eg åt fisk, mor!) på The Lion and Lamb Inn, tok Maggie, Molly, Rachel, Emelie, Fraziska og eg oss ein Ghost Walk i York sentrum. York har visstnok 504 spøkelser, nåke som betyr at det "the world's most haunted city". Me såg ingen, men det va ein meget festlig tur:)

Her e da middagen min, ein fisk som va ein anelse større enn nåke eg nåkengang har fått i meg på ein gang. Mulig det hadde gått an viss an va av sjokolade, men haaallo. To makrellhalar e min versjon av ein skikkelig fiskemiddag. Ei heil hysa? Null sjans. Og ette at Maggie hadde funne halen og påpeikt at "there's probably an eye in there somewhere", begynte eg i hale- enden. Og slutta og eta når eg va mett. Lenge før eg kom te der auene skulle vore, med andre ord.

Me, my fish and I. Fotobevis te ære for mor, som tvile på at eg får i meg nok fisk.

Høydare på Ghost Walk: The headless bride..

Ellers fekk me sjå kor ei jenta hadde overlevd pest, men ikkje kom seg ut av huset og sulta ihel, kor det hadde stått ein barneheim der ein mann hadde kutta strupen på alle ungane...

Masse glede og kos, med andre ord.

Emelie e skrekkelig redd for spøkelser, men aller mest redd for at den fuglen som dreit på Maggie ska komma igjen..

Den skumle atmosfæren va igrunn perfekt i York sentrum i går kveld. Mørkt, med skodd og røyk i luftå. Einaste va at ein som prøvde å sprenga parlamentet, må jo nødvendigvis feiras med fyrverkeri. Så den spøkelsesaktige stillheten va ikkje-eksisterande, og ofta måtte guiden vår venta litt med å snakka, for han drukna i pang, pang, pang, knitre, knitre...

Good times!

Signed, sealed, delivered

2009-10-29T17:54:00.005Z

I detta landet får man kvitteringar for det mesta, og nåken ganger syns eg di tar det litt langt.

I dag leverte eg ei oppgava. Og fekk kvittering på at eg hadde levert na. Det e nå i og for seg greit nok, i tilfelle di rote na vekk. Da kan eg finna fram kvitteringen min og sei at eg har levert,tenk! In your face!

Men den dagen me va i Scarborough, tok eg og Maggie ein tur på do. For den gleden måtte me betala 40pence. Og ka fekk me i retur? Jo, ein kvittering! Så viss nåken lure, kan eg altså bevisa at eg har vore på do i Scarborough den 03.10.2009. Det va ein lørdag, og klokkå va 13:50. Og eg, som voksen, betalte 40p for det. Kontant.

Maggie og eg fant ein viss barnslig glede i å betala 40p to pee;)

Om å var trøtt på Helganes

2009-10-26T21:22:00.005Z

Ein ettermiddag seint i oktober tusla ein rimelig sleten, trøtt og småsjuk Oddbjørg Drarvik ut av flybussen på Helganes. Det første eg såg va et skilt som snilt fortalte at viss eg sko utenlands, sko eg gå inn her. Så det gjorde eg. Og kom inn te bagasjebåndet og ei stengt dør som visstnok gjømte gate ein og to. Ei dama såg på meg og sa at eg såg ut som om eg måtte sjekka inn (vett ikkje om det va på grunn av det forvirra uttrykket eller den digre kofferten). Eg bekrefta at joda, det va planen. "Åja, men da må du gå ut, og så inn neste dør". Eg så gjorde. Der fant eg innsjekkingå (kun baggage-drop, stod det på skiltet. Eg lurte ei stund på om det betydde at eg måtte skaffa bagasjelappane ein aen plass, men ei trivelig dama sa at di ordna det i skranken, og ønska meg god tur.). Ette å ha levert fra meg 13,3 kg bagasje, gjekk eg gjennom sikkerhetskontrollen. Av med jakke, sko, belte, tøm lommer..eg fant meg i alt, for snart skulle eg på taxfree og så sko eg få meg mat. Trudde eg. Når eg kom inn, va det ikkje så masse som ein nedprisa røykpakke å sjå, og einaste tilgang på næring va ein cola-automat. Eg va skikkelig sulten, så humøret fekk seg ein knekk. Såg for meg at eg måtte leva på Tyrkisk Peber og c-vitaminer (nåke hadde eg jo i veskå) og drikka cola. Den sitte langt inne, eg har boikotta Coca Cola i øve fem år nå. Men eg måtte drikka, så eg reiste meg opp og slepte beinå bort te automaten. Øve den va det ein skjerm som fortalte ka gate flyet mitt sko gå fra. Gate 2. Eg såg meg rundt. I det krypinnet eg befant meg, kunne eg sjå gate 3, 4 og 5. Ein veldig blanda følelse kravla oppette ryggen. Eg måtte ha gått feil, og det va pinlig, men: Ein elle aen plass va det taxfree, mat og ikkje-coca-cola-drikka! Fryd! Så eg fant meg ei sikkerhetskontroll-dama, og forklarte situasjonen. Hu sa at joda, eg va kommt feil, eg måtte gå heilt ut, og så inn neste dør. Altså tebake te utgangspunktet. Eg traska gjennom metalldetektorpipedingsen (med alle klenå på og veskå på armen, ikkje så masse som ein liten pip..), og gjekk fort ut og inn igjen, gjennom den nå åpna dørå som leda veien te gate ein og to, og foretok dagens andre sikkerhetskontroll. Der stod mannen som hadde kommandert skoå av for 20min si. Han hadde bytta plass. "Dagens andre, eg klarte å ta feil", sa eg, for eg såg jo at han kjente meg igjen. Og joda: "Ja, eg såg eg hadde sett deg før", sa han. Gremmelse. Kunne han ikkje bare ha holdt seg på plassen sin?

Men eg va på vei. Av med jakke, sko, belte, tøm lommer...eg fant meg i alt, for snart skulle eg på taxfree og så sko eg får meg mat. Nåken lære aldri. Riktignok fant eg taxfree-sjappå, og fekk handla med meg norsk sjokolade og snop te gi i bursdagsgaver, men så gjekk eg inn i vente-området. Og ka va det der? Eg såg ingenting aent enn stolrekker. Så eg satte meg ner og angra grundig på at eg ikkje hadde kjøpt meg ei pølsa elle nåke før eg gjekk gjennom sikkerhetskontrollen. Det tok ei stund før eg oppdaga cola-automaten, og ei ennå lenger stund før det gjekk opp for meg at det eg satt og såg på va ei trapp. Det merka eg når ein mann gjekk opp. Lys i mørket! Der oppe va selvfølgelig caféen og maten! Eg spratt opp og trava opp trappå. Der oppe va det masse tomme stolar og bord, og inderst i kroken stod det ein gutt bak ein disk og solgte drikka og muffins. Eg kjøpte ei flaska vatn og ein sjokolademuffin. 50 kr, takk! E det rart turistar syns Norge e dyrt?

Igrunn va eg ganske glad når eg kunne legga Helganes bak meg. På flyet klarte eg å senda ein liten metallbit flygande bort på nabopassasjeren når eg sko åpna ein boks med juice. Skar meg selvfølgelig i prosessen. Endte med at flyverten gav meg ein ny boks og åpna an for meg...

Nåken dagar burde man ha sove litt lenger.

Søndenåhaugen 29, ein plass der det e masse kjekkare å var sleten enn det e på Helganes.

Salighetsting

2009-10-18T15:40:00.005+01:00

Verden e full av salighetsting. Astrid Lindgren visste det. Hu skreiv om di i Marikken-bøkene. Salighetsting e små ting, handlingar etc som gjer deg varm innvendig, sånne ting som skape ein anelse salighet i kverdagen. Eg finne stadig flere og flere:)

For meg, som e så inderlig grundig norsk, fins det nok flere salighetsting i Norge enn nåken aen plass. Men eg finne stadig nye ting her i England som eg ikkje hadde vet på at eksisterte når eg budde i Norge, som for eksempel å ta dei tørre sengklenå ut av tørketrommelen og bæra di tebake te leiligheten. Eg har aldri i mitt liv brukt tørketrommel før, og kjeme neppe te bruka an på nåke aent enn sengkler og håndkler,men fy fillen. Du vett liksom ikkje kor kald du egentlig e før du stikke armane inn i trommelen og tar ut dei nyydelig varme klenå. Når eg kjeme fram te rommet mitt, blir eg sittande på sengekanten og bare holda på di, for det e så godt og varmt.

Andre eksempler på salighetsting kan var sjokolade, nybakt brød, hestehov og kvitveis, gode bøker, bra sangstemmer... listå vokse for kver dag.

Salighetsting: venner på kjøkkengolvet.

Ka e salighetsting for deg?

Norsk bonde i engelsk by..

2009-10-09T19:23:00.008+01:00

Engelskmenn e rare dyr. Og di bur i et rart land. Ette tre veker som innbyggar i York, syns eg eg har rett te å legga fram nåken positive og mindre positive infopunkter om England og engelskmenn. Fullstendig subjektivt og i tilfeldig rekkefølge.

Di kjøre på feil sia av veien. Detta i seg sjøl går an å leva med, sjøl om det e litt pinlig å tru at du e på vei inn i bussen, når det vise seg at du e på vei opp i fanget te sjåføren (ka ska nå han ha egen dør for da?). Men det som e vaskelig å venna seg te, e å sjå te høgre først når du ska øve veien. Har hatt et par sjå-te-venstre-ingen-bil-begynn-å-gå-sjå-te-høgre-BIL!!-øyeblikk. Ikkje påkjørt foreløpig, og e blitt flinkare å sjå meg for.

Di har snorer i steden for lysbrytarar på badet. Kaffor nå det da? Den snorå som henge og dingle fra taket på badet vårt har eingang vore kvit. Det e hu ikkje lenger. Gje meg ein knott på veggen! Men neida. Det e for pingler, nordmenn og andre buskvekster.

Du rekke ikkje finna deg sjøl på kartet før nåken spør om du trenge hjelp. Igrunn et sjarmerande trekk, du trenge aldri å var redd for å gå deg vekk i England. Bare finn fram kartet, og så kjeme et menneske og spør om hu/han ska hjelpa deg. Enten vise di deg veien, eller så følge di deg rett og slett.

Du kan velga mellom å skålda eller frysa bakteriene. På et gjennomsnittsbad kan du regna med å finna ein spring for kaldt og ein for varmt vatn. Trikset, har eg funne ut, e å vaska hendene kjempefort i det varma vatnet, før det blir så varmt at hendene ramle av. Ikkje alltid det går, så då e det å skru på den kalde og skylla av resten av såpå.

Det e ein liten knapp ved siden av kver stikkontakt. Te å skru an av og på med, forstås. Her trekke man ikkje ut kontakten, man skrur an av. Eg har ein tendens te å gjer begge deler.

Den te høgre e på, for dei som måtte lura..

Di putte melk i plastflasker. Skulle tru det va nok plast i verden, men dengang ei. Men melkå e god den, så lenge eg holde meg te den som e skumma. Semi-skimmed, not so much fun.

You OK? Spør di kver gang di treffe deg. Her i England betyr det rett og slett "koss har du det". Amerikanerane syns det e rart, for for dei betyr det mer i retning av "det ser ikkje ut som du har det så greit, koss e det med deg?" Men me har vent oss te å svara "yeah, I'm good :)"

Probably to be continued..

Fångad av en stormvind

2009-10-06T12:06:00.007+01:00

York St.John Christian Union, óg kalt C.U. , e det som me i Norge ville kalt Laget på skulen. Di e ein fantastisk skjønn gjeng som har tatt imot oss nye med åpne armar og heimar. Me har hatt quiz, laser tag (eg gjekk glipp av den), grub crawl (pub crawl med hus i steden for pubar og mat isteden for alkohol), mocktail party... I det heile tatt masse glede og morro:) På lørdag tok me turen te Scarborough og lekte på strandå, gjekk langs slottsmurane, blåste nesten vekk og koste oss grundig. GOD gjeng! Minne meg litt om gode gamle Gnisten, så då vett vertfall saudafolk at det e bra greier:)

Rounders (ein slags slåball) på strandå.

Me tok turen langs slottsmurane oppe på høyden. Matt måtte opp på alt..

Horisonten sett fra muren.

Molly og Rachel

Rachel og meg. Jepp, det va vind.

I går feira me Maggie sin 21-års dag. Me va ein gjeng ute og åt, hu fekk gaver og kaka. God stemning!

Maggie prøve å blåsa ut 21 lys

Rachel og meg

Gud har velsigna meg med ein haug herlige venner:)

I Oslo har de kongen

2009-10-01T15:30:00.009+01:00

...i Whitby har di Dracula. Og James Cook, ei svær klosterruin og, visstnok, Storbritannias beste fish and chips. Og så har di fint vær og måker:)
Global friends arrangerte tur, og me angra ikkje på at me blei med! Skjønnaste litle byen.

Emelie, meg og Silke foran restene av Whitby Abbey.

Plenen va nesten det kjekkaste med heile ruinen. Fantastisk herlig å legga seg ner:)

Whitby Abbey. Det som e igjen av det, vertfall. I ein monter inne på museet fant eg ein stein som va importert fra Norge. Emelie fant ingenting fra Sverige:) Ein null te meg!

Silke lurte litt på om nonnene gjorde sånne stunt.

Di visste å plassera klosteret sitt på ein plass med brukbar utsikt...

Mitt livs første fish and chips. Faktisk slett ikkje verst! Men eg kan ikkje svara på om det va den beste i Storbritannia..

Ei nyydelig strand hadde di og. Whitby e nødt te var bra om sommaren. Fekk heilt lyst te å bada.

Hoppebilde må te. Maggie, meg og Emelie.

Et par digre kvalbein (ein blåkval sine kjevebein, for å var nøyaktig), gitt te byen av Thor Dhal (Nordmann! To null te meg!) og ein elle aen. Te minne om menn fra Whitby som risikerte livet på sjøen.

Ruinen sett fra andre siå av buktå. Masse folk på vei opp og ner dei 199 trappetrinnå me nettopp hadde gått ner. Me gjekk ikkje opp den veien, me fant ein vei med bare 70 trappetrinn. Funka det og:)

I wear a halo

2009-09-25T19:31:00.014+01:00

Dagen i dag begynte bra (bortsett fra ein eviglang kø med asiatar, eg har ingenting imot asiatar generelt, men den gjengen her KAN ikkje verken gå eller stå i kø..). Damå på den medisinske klinikken på skulen såg på papirene mine og sa "Oh, you're perfect!" Det visste eg jo, men greit å hørra det inniblant likavel;)
Resten av dagen har eg hatt fri, så nå kjeme det et i øvekant langt innlegg med bilder og forklaringar fra York og Limes Court.

Det e lov å bare sjå på bildene uten å lesa, vett det e mange som e allergiske mot lange blogginnlegg. Men det bare blidde sånn!

Dei første vekene i Bergen va det veldig praktisk at byen va omringa av "sju fjell" (alvorlig talt, spør du meg, e det stort sett bare Ulriken som kvalifisere te å var et fjell). Viss eg ikkje visste kor eg va, kunne eg bare sjå ette Ulriken, og så visste eg retningen heim. Yorkshire e igrunn rimelig flatt. Så mitt nye holdepunkt e York Minster. Den klare du stort sett å sjå viss du finne ein liten åpning. Og så vett du ca kor du e:) Bildet e tatt på vei te skulen i dag.

Detta e den gamle delen av universitetet. Igrunn et ganske så fint bygg:) Te venstre e financial office, der me va og ga fra oss masse penger i går.

I dag va eg på biblioteket og fekk meg lånekort. Igrunn mer enn på tide, for eg føle liksom ikkje eg bur ein plass før eg har fått bibliotekskort.
E det ikkje et fantastisk bygg? Det e nåke aent enn biblioteket i Sauda, ja! Men i Sauda får man låna dvdar gratis, det får man ikkje her. Eg hadde problemer med å holda den høfliga maskå når bibliotekaren sa det. Betala på et bibliotek? Spaaar meg! Men det e i det minsta gratis med bøker...

York Minster e Nord-Europas største katedral, og et sånnt bygg som det e umulig å få tatt skikkelige bilder av for ein stakkar. Må kjøpa kort for å få heila greiå med...

Traff ein gjeng fra HiB på studietur. Veldig trivelig med kjentfolk:) Her representerte med Lars Kristian og Kristine.

Her e da Limes Court, sett fra vinduet mitt. Eg bur heilt inderst i hjørna. Trur det e ca 30 leiligheter te sammen, med fem rom i kver.

Her e dørå mi (og badedørå), nummer fem:)

Eg har husets største rom (det e seriøst nesten dobbelt så stort som di andre, eg blei heilt paff når eg såg forskjellen). Det ligge ved siden av badet og øve kjøkkenet, så får med meg litt mer av ka så skjer (spesielt på badet) enn eg egentlig har behov for, men ellers klage eg lite.

Når du kjeme inn, ser du det her. Stort og fint rom med verdens desidert største oppslagstavler på veggen. eg måtte te og kjøpa plakatar. Og ja, det e Twilight som henge der borte. Lars Kristian snudde og vendte på plakatrullen for å sjå ka det va. "Eg love du vil ikkje veta det", sa eg. "Åh, e det Twilight?" Frustrerande med folk som koble så fort.. Eg måtte sova på om eg virkelig skulle kjøpa an. Men eg gjorde det, og eg angre ikkje. Syns an e fin eg, sjøl om filmen ikkje når bokå te skolissene.

Utsikten fra sengå mot dørå. Nok ei diger oppslagstavla øve pulten, får tidsnok fylt den... Oppå hyllå står, viss du ser ette, Trival Pursuit. Det kjøpte eg for 1,50 pund i dag (ca 15kr) på England sitt svar på Fretex. Det ser ut som det har vore i krigen, og vege mer enn ka som burde vore lovlig, men eg elske spørrespel, og det kan var kjekt å ha te lange høstkveldar. Dessuten kan eg alltids gi det tebake te Frelsesarmeen i mai:)

The wall of fame. Ein skokk med venner klistra opp på veggen. Ingen fare for at eg glømme dokken!

Helge e med, men han må henga øve tegnestifter, stakkar. Ikkje magnetisk den oppslagstavlå.

Denna fekk eg på dyrsku i Seljord. Seie seg sjøl at den måtte med te et land der di ikkje har skjønt ka skikkelig mat e for nåke.

DETTA e min absolutte yndlingsting med rommet mitt: Lysbrytar øve sengå. Eg sleppe å stå opp for å skru av og på lyset! Glede! Det e selvfølgelig ein med dørå og, men det e nå denna eg e mest gla i. An kvalifisere rett og slett te ein salighetsting.

Badet, der det ser ut som om det e bare eg som bur. Ikkje vett eg om alle bruke min tannkost, eller om di bare syns det e stas å bæra alt di trenge fram og tebake kver gang, men det einaste eg har sett e at ei av di tydeligvis har sin egen shampoo, vertfall.

Kjøkkenet. Upersonlig og kjedelig, vertfall foreløpig, men greit og praktisk, og med god plass.

Det va The Grand Tour of Limes Court, Flat No 1, Room 5. Vil dokke sjå mer, får dokke komma på besøk:)

One good song

2009-09-22T20:17:00.005+01:00

Eg bur i York! Nærmare bestemt Limes Court, Heworth. Va skrekkelig vanvittig kjempenervøs før eg reiste (og på flyet...), men ette at eg kom fram har alt bare ordna seg. Merke veldig godt at det e mange som ber for meg, alle problemer og utfordringar bare løyse seg, og eg e mer avslappa enn eg hadde trudd eg sko var før sånn i desember ein gang...

Mine første venninner, Elisabet, Emelie og Silke traff eg mens me venta på skyss te der me skulle bu. Va ute og åt med dei samme kvelden, og har stort sett hunge med dei ettepå. Veldig veldig greit å legga seg første kvelden med ein avtale om å ta følge te universitetet neste dag..

Silke, Elisabet og Emelie. Gruelig bilde, men du ser at di e der..

Eg dele hus med foreløpig tre andre jenter, to tyske og ei hollandsk. Me har et tomt rom, så blir jo spennande å sjå kem så eventuelt havne der..

Ellers har det vore masse info, adaptertrøbbel (nå kan eg bruka pcen, halleluja og amen for det!), lange gåturar med tunge posar, et par oi, nå har me visst rota oss vekk-øyeblikk og skikkelig lange dagar. Livet e bra!

Dagens høydare: Adapter eg kunne bruka te pcen og, hold dokke fast, eg fant to Anne (fra Bjørkely)- bøker me ikkje har i Norge, og som eg, ergo, ikkje har lest! Salighetsting!

A good life now consists of just a few simple things:

Jesus in my heart, and a place to belong,

a few close friends and one good song.

Standing calmly at the crossroads...

2009-09-18T17:56:00.004+01:00

...not so much.

Kjenne eg igrunn e passe stressa nå. Og, forresten: Viss du nåken gang blir bedt om å putta heile livet ditt inn på 20kg, var forberedt på at det ikkje e verdens enklaste oppgava.

Eg hadde pakka klenå mine, og da va igrunn kvoten brukt opp. Kem trenge vel tannkost eller linsevæska? Nåken bilder å henga på veggene? Sko? Jakkar? Neeeei...

Eg må nok gå gjennom den kofferten ein gang te, ja.

For dei som fremdeles lure på kor York e hen (eg har brukt sommaren på å prøva å forklara kor det ligge hen på englandskartet: "Viss London e der og Newcastle der, så e York her." Ikkje alltid ein suksess....), eg fant et kart:

York ligge rett ner fra Newcastle, sånn ca.

Her ser det riktignok ut som om Storbritannia e ørken, og Erins grønne ø e, indeed, grønn. Men eg e ganske sikker på at det regne lika masse i York som på vestlandet. Men det ska var sol på søndag, seie yr. Eg har bestemt meg for å stola på yr. Kjenne at litt sol på nervene hadde vore bra.

Okei, neste gang eg skrive e eg i York! Og når eg skreiv det, vokste sommarfuglane i magen te nåke tilnærma måker..

Ready or not

2009-09-10T12:04:00.008+01:00

Javel, da har man fått seg blogg. Eg har alltid sagt eg sko begynna å blogga når eg hadde nåke å skriva om. Det har eg, te nå, ikkje hatt. Nå ska eg flytta ut av landet.
Pluss at diverse jenter fra M30 og ein haug slektningar har dreve intense kampanjar for at livet mitt sko ut på nett. So here goes..

Charlotte og Natalie, gode eksempler på M30-jenter som vil at eg ska blogga:)